I norsk skøytesport snakker vi ofte om ambisjonen om å få med flest mulig, lengst mulig. For å lykkes må det oppleves enklere å bli værende enn å slutte. Erfaring og forskning peker tydelig på én avgjørende faktor: God kvalitet i utviklingen er det mest treffsikre tiltaket for å redusere frafall, både i bredden og i toppen. Vi trenger derfor en plan for å heve kvaliteten på det vi driver med. Denne planen er sportsplanen. Første leveranse i arbeidet er nå publisert: utviklingstrapper for alle tre isgrener.
Fra vane til bevisst utvikling
Uten en tydelig sportsplan risikerer idretten å bli styrt av vane og tradisjon. Den blir styrt av praksiser som kanskje fungerte tidligere, men som ikke nødvendigvis svarer på dagens utfordringer.
På Forbundstinget i fjor ble behovet for en sportsplan løftet frem av generalsekretæren. I etterkant ble det nedsatt en arbeidsgruppe med mandat til å starte arbeidet. Gruppen har bestått av representanter med sterk sportsfaglig kompetanse, kombinert med erfaring fra utviklingsprosesser, strategi og breddetenkning.
Resultatet er et første steg mot en helhetlig sportsplan, med en tydelig ambisjon: å dekke hele idretten – fra barn til voksne, fra bredde og para til toppidrett, og fra første møte med skøyter til livslang deltakelse.
Ferdigheter som fundament
Et grunnleggende prinsipp i arbeidet har vært økt fokus på ferdigheter i alt vi gjør.
Det betyr konkret:
- Alle deler av den sportslige utviklingen skal ha økt fokus på skøyteferdigheter
- Mestring av skøyter vil se ulik ut avhengig av alder og nivå, men skal alltid være grunnlaget
Ferdigheter skal være en rød tråd gjennom hele sportsplanen. Det skal gjenspeiles i treningsplaner, krav til utøvere, konkurransetilbud og trenerutdanning både for frivillige og profesjonelle trenere.
Med et solid ferdighetsgrunnlag legger vi til rette for økt mestring, mindre frafall, trygg progresjon og større toppidrettspotensial over tid.
Én idrett – felles tankesett
Et annet viktig prinsipp er at vi er ett forbund. Selv om kunstløp, kortbane og langbane kan se ulike ut, viser arbeidet at grunnleggende prinsipper for utvikling er like på tvers av grenene:
- Ferdigheter må komme før spesialisering
- Utvikling må være langsiktig
- Kvalitet er viktigere enn kortsiktige resultater
Forskjellene mellom grenene er mindre enn vi ofte tror, spesielt når det gjelder hvordan gode utøvere utvikles. Dette gir oss mulighet til å lære av hverandre og skape bedre sammenheng i utviklingsløpene. For utøverne er det avgjørende at overganger mellom klubb, satsingsmiljøer og eventuelt mellom grener oppleves som sømløse. Forbundet skal fremstå samlet og tydelig – uansett nivå og gren.
Kvalitet gir varighet
Sammenhengen er enkel: God kvalitet i treningen fører til at flere blir værende lenger. Når utøvere opplever mestring gjennom ferdighetsutvikling, trener på riktig nivå og møter trenere som forstår utvikling, ikke bare resultater, øker sannsynligheten betydelig for at de fortsetter i idretten.
En plan i utvikling
Sportsplanen er ikke et ferdig produkt, men starten på en utviklingsreise. Målet er å etablere en felles retning, et felles språk og en felles forståelse av hva god utvikling innebærer. Planen skal være et levende verktøy som kontinuerlig justeres basert på erfaring og effekt av tiltakene som settes i verk.
Veien videre
På kort sikt vil arbeidet fokusere på sportslig utvikling:
- Videreutvikling av trenerutdanning, med særlig vekt på ferdigheter og kvalitet
- Vurdering av om konkurranseformene støtter ønsket utvikling
- Tydeliggjøring av forventninger og krav på ulike nivå
- Utvikling av test- og analyseverktøy for toppidrett
På lengre sikt må vi også se på rammebetingelsene:
- Organisering av forbundet og samspillet mellom klubb, krets og administrasjon
- Finansiering og ressursbruk som understøtter sportsplanens mål
Sportsplanen skal ikke være et isolert prosjekt, men en integrert del av hvordan organisasjonen drives.
Utviklingsmodellen
Sportsplanen bygger på en tredelt modell:
- En overordnet utviklingsplan (på tvers av grener)
- Utviklingsplan per gren (koblet til alder og nivå)
- Detaljerte utviklingstrapper (krav til trening og progresjon)
Den overordnede modellen beskriver utvikling som en trinnvis prosess:
- Leke og utforske isen
- Lære å trene
- Trene for å trene
- Trene for å konkurrere
- Trene for å vinne
- Livslang idrett
Ingen kan hoppe over trinn – en solid topp krever et solid fundament.
Fleksible utviklingsløp
Utviklingsplanene viser at det ikke finnes én riktig vei. Utøvere kan bevege seg mellom ulike spor avhengig av ambisjoner, utvikling og livssituasjon.
Det finnes blant annet:
- Et breddeløp for de som deltar for glede
- Et utviklingsløp for de som vil satse mer
- Et eliteløp for de som sikter mot toppnivå
- Et spor for livslang deltakelse
Overganger mellom disse er både mulig og ønskelig. Endringer i ambisjoner, skolesituasjon eller skader skal være en naturlig del av en fleksibel idrettshverdag.
Når den aktive karrieren avsluttes finnes det fortsatt mange roller i idretten, som trener, funksjonær, organisator eller frivillig.
En felles fremtid
Arbeidet med sportsplanen har så vidt begynt. Den vil utvikles videre i tett samarbeid med hele organisasjonen og bli et sentralt verktøy fremover.
Målet står fast:
Flest mulig – lengst mulig.
Og for å få til det må det være enklere å bli værende enn å slutte.
