Skøyteforbundet / Nyheter / 2026 / Økonomi skal ikke avgjøre hvem som kan gå på skøyter
Siluette Frogner Stadion-8494.jpg

Økonomi skal ikke avgjøre hvem som kan gå på skøyter

Norsk idrett er en av landets viktigste møteplasser for barn og unge. Samtidig viser både nasjonale undersøkelser og kartlegginger i skøytesporten at økonomi i økende grad påvirker hvem som deltar, hvor lenge de blir værende og hvor langt de har mulighet til å utvikle seg. Derfor har Norges Skøyteforbund satt i gang et arbeid for å skaffe et solid kunnskapsgrunnlag og utvikle en handlingsplan mot økonomi som barriere i norsk skøytesport.

En utfordring som angår hele idretten
De siste årene har økonomi blitt et stadig mer diskutert tema i norsk idrett. Økte levekostnader, høyere priser og større økonomiske forskjeller i samfunnet gjør det mer krevende for mange familier å finansiere barnas fritidsaktiviteter.

Samtidig viser undersøkelser fra blant annet Oslo Economics, Deloitte, Ungdata og SSB at økonomi har betydning for både deltakelse og frafall i idretten. Barn og unge fra familier med svakere økonomi deltar mindre i organisert idrett enn andre, og kostnader knyttet til aktivitet, utstyr og reiser oppgis som viktige årsaker.

For norsk idrett handler derfor økonomi ikke bare om kroner og øre. Det handler om hvem som får muligheten til å være en del av fellesskapet, utvikle seg som utøver og oppleve mestring gjennom idretten.

Hvorfor ser NSF nærmere på dette?
Norges Skøyteforbund ønsker at skøytesporten skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av familiens økonomi. Samtidig vet vi at våre grener har noen særskilte rammevilkår som kan skape utfordringer.

Skøytesporten er avhengig av anlegg som finnes altfor få av landet. Mange utøvere må reise langt for å delta på trening, konkurranser og samlinger. I flere deler av landet er tilgang på istid begrenset, og mange familier opplever at betydelige kostnader følger av reiser og opphold snarere enn av medlemskap og treningsavgifter.

For å få et bedre faktagrunnlag gjennomførte NSF våren 2026 to nasjonale undersøkelser. Den ene ble sendt til utøvere og foresatte, mens den andre ble sendt til klubbene. Til sammen gir undersøkelsene et bredt bilde av hvordan økonomiske forhold påvirker norsk skøytesport.

To undersøkelser med ett tydelig budskap
Det mest interessante er hvor godt de to undersøkelsene samsvarer.

Utøvere, foresatte og klubber peker i stor grad på de samme utfordringene. Begge undersøkelsene viser at økonomi påvirker deltakelse, at reiser er den største kostnadsdriveren, at mangel på istid og anlegg bidrar til økte kostnader, og at klubbene gjør en betydelig innsats for å redusere belastningen for familiene.

Dette styrker troverdigheten i funnene og gir NSF et solid grunnlag for videre arbeid.

Reisekostnadene er den største utfordringen
Det tydeligste funnet i begge undersøkelsene er betydningen av reise- og oppholdskostnader.

Mange familier opplever at det er mulig å håndtere medlemskap, treningsavgifter og ordinært utstyr, men at kostnadene øker betydelig når utøverne skal delta på stevner, samlinger og treningsleirer. For familier som bor utenfor de største skøyteregionene innebærer mange aktiviteter flyreiser og overnatting, ofte også for foresatte.

Mens nasjonale rapporter peker på reiser som en viktig kostnadsdriver i norsk idrett generelt, fremstår denne utfordringen som enda tydeligere i skøytesporten. Geografien og den begrensede tilgangen på spesialanlegg gjør at reisebehovet blir større enn i mange andre idretter.

Anlegg og istid er også en inkluderingssak
Undersøkelsene viser at anleggspolitikk og økonomisk inkludering henger tett sammen.

Mange utøvere og klubber beskriver hvordan begrenset tilgang på istid og mangel på helårsanlegg skaper merkostnader. Når treningstilbudet ligger langt unna, øker både reisetid og reiseutgifter. Enkelte klubber er også avhengige av private anlegg med høyere kostnadsnivå enn kommunale anlegg.

For skøytesporten handler derfor arbeidet med nye anlegg ikke bare om sportslig utvikling. Det handler også om å gjøre idretten mer tilgjengelig og redusere økonomiske barrierer for deltakelse.

Store forskjeller mellom grenene
Undersøkelsene viser samtidig at kostnadsbildet varierer betydelig mellom grenene.

Kunstløp peker seg ut som den mest kostnadskrevende grenen i forbundet. Klubbene rapporterer om høye kostnader knyttet til trenerressurser, isanlegg og aktivitetsnivå, og både klubber og familier beskriver et kostnadsbilde som ligger betydelig høyere enn i de øvrige grenene.

Klubbene gjør en stor innsats
Et gjennomgående positivt funn er innsatsen som legges ned lokalt i klubbene.

Utlånsordninger, solidaritetsfond, reisestøtte, dugnader og andre støtteordninger har blitt en integrert del av hverdagen mange steder. Dette arbeidet bidrar til å holde kostnadene nede og gjør det mulig for flere å delta. Samtidig peker klubbene på at de største kostnadsdriverne i hovedsak ligger utenfor deres kontroll.

Veien videre
Undersøkelsene gir NSF et verdifullt kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet med økonomi som barriere i skøytesporten.

Arbeidet med en handlingsplan er allerede i gang. Innsikten fra undersøkelsene skal brukes til å identifisere tiltak som kan styrke inkluderingen, redusere kostnadsbelastningen for familier og bidra til at enda flere barn og unge får muligheten til å oppleve skøyteglede, mestring og fellesskap.

Målet er at skøytesporten skal være tilgjengelig for flest mulig, uavhengig av økonomisk bakgrunn.

Kort oppsummert: Dette viser undersøkelsene

  • Økonomi påvirker både rekruttering, deltakelse og videre satsing i skøytesporten.

  • Reise- og oppholdskostnader er den største økonomiske utfordringen for mange familier og klubber.

  • Mangel på isanlegg og begrenset tilgang på istid bidrar til høyere kostnader og større reisebehov.

  • Kunstløp har grenspesifikke strukturer som gjør den generelt mer kostnadskrevende enn de andre grenene i forbundet.
  • Klubbene gjør et omfattende arbeid for å redusere økonomiske barrierer gjennom støtteordninger, utlån og frivillig innsats.

  • Funnene fra klubbene og medlemmene peker i samme retning og styrker troverdigheten i kartleggingen.

  • Skøytesporten har mange av de samme utfordringene som resten av norsk idrett, men påvirkes i særlig grad av geografi, anleggssituasjon og reisebehov.
  • NSF vil bruke kunnskapen som grunnlag for en handlingsplan mot økonomiske barrierer i skøytesporten.

 

Lerøy Sparebanken Øst Fila Rudy Project