Skøyteforbundet / Nyheter / 2022 / Norges Skøyteforbund 130 år-del 2

Norges Skøyteforbund 130 år-del 2

I forbindelse med NSFs 130-års jubileum vil vi publisere en serie med historiske tilbakeblikk på NSFs historie og utøvere som har bemerket seg spesielt.

Sonja Henie – kunstløpsdronningen

Mellomkrigstiden ble en gullalder for norsk skøytesport. Det var med god grunn den finske skøytestjernen Clas Thunberg kalte sin selvbiografi «Alene mot hele Norge», som utkom på norsk i 1947, oversatt av radiolegenden Finn «Niff» Amundsen. I perioden 1922-1938 vant norske løpere samtlige VM unntatt fem, som alle ble vunnet av Thunberg! Fremst av de norske var Ivar Ballangrud (4 seire), Michael Staksrud (3) og Bernt Evensen (2).

Skøyteforbundets definitivt mestvinnende utøver i mellomkrigsårene var kunstløperen Sonia Henie, tre ganger olympisk mester, ti ganger verdensmester og fem ganger europamester. Hun var norsk mester 5 ganger i årene 1925 til 1929, da hun gikk NM for siste gang. Hun vant også tre NM i parløp sammen med Arne Lie i årene 1926, 1927 og 1928. Hun var ubeseiret i konkurranser fra da hun vant sitt første VM i Oslo i 1927 og til hun gikk sin siste konkurranse under OL i 1936.  Sonja utviklet kunstløp fra å være en fritidsaktivitet for overklassen til en seriøs konkurranse-idrett.

sonja H 1.PNG

Foto: Tilhører Skøytemuseet

Sonja kom – i motsetning til Oscar Mathisen – fra en velsituert familie. Faren Wilhelm Henie var pelshandler, og hadde selv idrettslig bakgrunn. Han ble verdensmester i 100 km banesykling i 1894, og vant sølvmedaljen under EM på skøyter i Hamburg 1896 bak tyske Julius Seyler. (Den beste norske løperen Peder Østlund trakk seg etter første dag grunnet sykdom.) Da Sonja i ung alder viste talent for idrett, skaffet faren de beste trenerne for sin datter, hun ble tatt ut av skolen allerede i fjerde klasse for å kunne satse skøyter på heltid. Som 11-åring ble hun Norges yngste olympiadeltaker da faren fikk henne med i det første Vinter-OL i Chamonix 1924. Der ble hun plassert sist av de åtte deltakerne, mot farens høylytte protester. Henie mente at datteren ikke ble tatt på alvor. Han var hennes manager til han døde i 1937, like etter at Sonja hadde debutert som filmskuespiller i Hollywood i «Isens dronning». Hun var stjerne i en rekke filmer i perioden 1937-1948, samtidig som hun turnerte med sitt is-show. Hun besøkte Norge i 1953, og hele 360 000 mennesker (33 forestillinger) fikk se hennes show bare i Norge. Senere satset hun på å erobre Latin-Amerika, men det ble en fiasko og en stor personlig nedtur for henne.

Henie Onstads arkiv.PNG

Foto: Henie Onstads arkiv

I 1956 giftet Sonja seg for tredje gang, nå med den norske skipsrederen Niels Onstad. Begge var samlere av moderne kunst, og Henie-Onstad Kunstsenter ble åpnet i september 1968. Samtidig ble Sonja syk, diagnosen var leukemi, og hun døde 12. oktober 1969, bare 57 år gammel.

Sonja og kong H.PNG

Foto: Visit Oslo

Lerøy Sparebanken Øst Fila Borg forvaltning Polar Fuel of Norway Rudy Project Medex