Svensken var i utgangspunktet ikke kvalifisert for VM-løpet på sin favorittdistanse. Først da Japan trakk seg fra VM-start, åpnet det seg en kvoteplass som Nils van der Poel sikret seg i det siste verdenscupstevnet før VM. Han startet allerede i tredje par, og hadde alle andre favoritter etter seg på startlisten. Siktemålet var ny verdensrekord på distansen, noe som lenge har vært regnet som ganske umulig på en lavlandsbane. Ut fra testløp tidligere i sesongen, visste imidlertid Nils van der Poel at en verdensrekordtid var innen rekkevidde. Han kalkulerte med at et slikt løp ville kunne ende med VM-gull.
På imponerende vis satte van der Poel sin plan ut i livet. Bortsett fra på førsterunden hadde han ingen rundetider over 30,1 sekunder, og han løp alle de tre siste rundene på rundetid 29,6. Han slo sin gode italienske parkamerat Michele Malfatti med langt over en runde. Med tiden 12.32,95 slo han verdensrekorden til kanadieren Graeme Fish, satt på høyfjellsbanen i Salt Lake City ett år tidligere, med 0,91 sekunder.
Svenskens løp var så overveldende at ingen av de potensielle rivalene gjorde noe egentlig forøk på å slå tiden hans. På rekke og rad la de seg behørig over van der Poels rundetider: Nederlenderen Jorrit Bergsma gikk inn til sølvmedalje 13 sekunder etter, mens bronsemedaljevinneren Aleksander Rumjantsev fra Russland ble distansert med 22 sekunder.
Den nederlandske banerekordholderen Patrick Roest, som før jul hadde notert seg for 12.35,20 på distansen, måtte i stevnets siste par nøye seg med en syvendeplass, hårfint bak den tidligere verdensrekordholderen og regjerende OL-mester Ted Jan Bloemen fra Canada – begge beseiret med over et halvt minutt.
Sensasjon på 5000 meter
Tre dager før hadde Nils van der Poel allerede skapt sensasjon ved å vinne 5000 m i VM enkeltdistanser. Foran dette VM-løpet var Patrick Roest storfavoritt etter å ha vunnet distansen i EM allround og i begge sesongens verdenscupstevner. Nederlenderen ledet også konkurransen etter åtte par. Van der Poel kom i niende par, og lå etter Roests passeringstider helt til det ringte for siste runde. Da hadde svensken overtatt ledelsen med elleve hundredeler – en ledelse han økte til over halvannet sekund før målstreken ble passert. Og ennå gjensto sesongens hovedmål.
Nils van der Poel er født i Trollhãttan i Sverige 25. april 1996, og var 25 år da han tok sine to VM-gull i Heerenveen i vinter. Han er medlem av Skridskoklubben Trollhãttan og fikk sin første betydelige internasjonale start som 13-åring i Viking Race i Heerenveen - det nederlandske uoffisielle EM for aldersbestemte klasser.
Som 15-åring tok Nils sin første medalje i et svensk seniormesterskap, da han ble nummer to på 5000 m i Östersund i 2012. Samme sesong tok han en 5. plass på 5000 m under Ungdoms-OL i Innsbruck, og i 2013 gikk han til topps på både 5000 m og 10.000 m i det svenske mesterskapet på enkeltdistanser i Falun.
I 2014 erobret Nils van der Poel sin første internasjonale tittel, da han gikk til topps på 5000 m i junior-VM i Fosenhallen i Bjugn, med Patrick Roest på andreplass. Samme sesong fikk han sin internasjonale mesterskapsdebut som senior, under EM allround på Hamar, hvor han ble nummer 24. Han fulgte opp debuten med et oppløftende VM allround i Heerenveen, hvor han kom på 9. plass på 5000 m, og endte som nummer 19 totalt etter tre løp.
Tok opp fallskjermhopping
Etter den påfølgende sesongen, da han igjen ble juniorverdensmester på 5000 m, bestemte van der Poel seg våren 2015 for å ta en pause fra skøytesporten. Han meldte seg på et tre måneders militært treningsprogram i Gøteborg. Etter gjennomført program startet han opp med trening i fallskjermhopping, og anslo selv at han foretok mer enn 150 hopp i løpet av det påfølgende året.
Nils van der Poel gjenopptok skøytesporten med et lokalt stevne i Trollhättan i desember 2015, men gikk kun noen få stevner i sesongen 2015/16. Sluttstrek for sesongen ble satt med en sterk 10.000-meter i Örebro i mars.
Med OL i Pyeongchang i 2018 som siktemål, kom svensken sterkere tilbake internasjonalt i 2016/17-sesongen, hvor han blant annet ble nummer 12 under EM allround i Heerenveen og tok en 8.plass på 10.000 m i VM enkeltdistanser på påfølgende sesongs OL-arena.
OL i 2018 endte ikke i tråd med van der Poels forhåpninger. Han fikk ikke kvalifisert seg for spesialdistansen 10.000 m, og ble nummer 14 på 5000 m. Hans store internasjonale gjennombruddet kom likevel denne sesongen, under VM allround på Olympiastadion utendørs i Amsterdam. Nils tok en overraskende 6. plass sammenlagt etter å ha vunnet 10.000-meterløpet fire og et halvt sekund foran verdensmesteren Patrick Roest.
Borte fra konkurranser i to år
Påfølgende vår kunngjorde svensken likevel at han la skøytene på hylla igjen. Han kvalifiserte seg for militær jegerutdanning i den svenske hærens Jegerbataljon i Arvidsjaur i Nord-Sverige. Med unntak for ett lokalt stevne i Trollhättan, var han borte fra konkurranser i skøytesporten fra mars 2018 til november 2020.
Han innledet siste sesong med et sterkt testløp over 10.000 m på 250-metersbanen i bandyhallen hjemme i Trollhättan 23. november. Bare tre uker senere gikk han et formidabelt milløp i Inzell i Tyskland, hvor han noterte seg for 12.46,91 og forbedret sin egen personlige rekord med nesten 18 sekunder.
Nils van der Poels lange konkurranseavbrudd - i kombinasjon med at samtlige verdenscupstevner før årsskiftet 2020/21 ble avlyst som følge av koronapandemien - førte til at svensken ikke var kvalifisert for EM allround 2021. Etter søknad fra det svenske skøyteforbundet fikk Nils starttillatelse i EM under det tre uker lange «boblearrangementet» i Heerenveen i januar-februar. Etter andreplass på 5000 m, klart slått av Patrick Roest, og en overlegen seier på 10.000 m på ny personlig rekord, 12.42,80, ble Nils nummer fire sammenlagt i EM.
Likevel var ikke en plass blant de tolv deltakerne på milløpet i VM enkeltdistanser klar. Først da Japan trakk seg fra start i VM, åpnet det seg en ledig plass. Etter verdenscupstevne nummer 1 for sesongen var det imidlertid nordmannen Hallgeir Engebråten som lå best an til å sikre seg den siste ledige plassen, med en 5000-metertid på 6.09,21. Van der Poel noterte seg i samme stevne for ny svensk rekord, men på to og et halvt sekund svakere tid.
Under verdenscupstevne nummer 2 hadde svensken derfor ett eneste mål på 5000 m: Han måtte slå Engebråtens tid fra uken før, og han måtte forhindre at han selv ble beseiret av noen annen løper som ikke hadde kvoteplass på VMs 10.000-meter.
I det avgjørende Verdenscup-løpet satte svensken ny personlig rekord med 6.08,39. Han ble kun beseiret av Patrick Roest, som allerede hadde kvoteplass i milløpet i VM. Engebråten og Norge var ute av distansen, og Nils van der Poel var endelig klar for sitt høyeste mål for sesongen.
Femte Oscarstatuett til Sverige
Nils van der Poel er den fjerde svenske vinner i Oscarstatuettens 62-årige historie. Totalt er statuetten fem ganger tildelt svenske skøyteløpere, da Tomas Gustafson vant den både i 1982 og 1988. I likhet med årets begrunnelse, har alle de tidligere svenske tildelingene vært begrunnet med enestående sterke 10.000-meterløp: Jonny Nilsson i VM allround 1962, Gøran Claeson i VM allround 1973, Tomas Gustafsson i EM allround 1982, og Tomas Gustafson igjen i OL 1988. Som for Nils van der Poel var det også for Gustafson verdensrekordløp som lå til grunn for tildeling av statuetten.
Oscarstatuetten er opprettet i 1958 til minne om skøytekongen Oscar Mathisen (1888-1954). Statuetten er en miniatyr av billedhuggeren Arne Durbans statue av Oscar Mathisen, som er plassert utenfor Frogner Stadion i Oslo.
Komitéen for utdeling av Oscarstatuetten 2021 har bestått av Laila Andresen, Tron Espeli, Hasse Farstad, Arild Gjerde og Ådne Søndrål.
Vinnerne av Oscarstatuetten
Oscarstatuetten deles ut for sesongens beste prestasjon i hurtigløp på skøyter.
1 1959 Knut Johannesen NOR
2 1960 Boris Stenin SOV
3 1961 Henk van der Grift NED
4 1962 Jonny Nilsson SVE
5 1963 Nils Aaness NOR
6 1964 Ants Antson SOV
7 1965 Per Ivar Moe NOR
8 1966 Kees Verkerk NED
9 1967 Kees Verkerk NED
10 1968 Fred Anton Maier NOR
11 1969 Dag Fornæss NOR
12 1970 Ard Schenk NED
13 1971 Ard Schenk NED
14 1972 Ard Schenk NED
15 1973 Göran Claeson SVE
16 1974 Sten Stensen NOR
17 1975 Jevgenij Kulikov SOV
18 1976 Sten Stensen NOR
19 1977 Eric Heiden USA
20 1978 Eric Heiden USA
21 1979 Eric Heiden USA
22 1980 Eric Heiden USA
23 1981 Amund Sjøbrend NOR
24 1982 Tomas Gustafson SVE
25 1983 Rolf Falk-Larssen NOR
26 1984 Gaetan Boucher CAN
27 1985 Hein Vergeer NED
28 1986 Geir Karlstad NOR
29 1987 Nikolaj Guljajev SOV
30 1988 Tomas Gustafson SVE
31 1989 Leo Visser NED
32 1990 Johann Olav Koss NOR
33 1991 Johann Olav Koss NOR
34 1992 Bonnie Blair USA
35 1993 Falko Zandstra NED
36 1994 Johann Olav Koss NOR
37 1995 Gunda Niemann TYS
38 1996 Gunda Niemann TYS
39 1997 Gunda Niemann TYS
40 1998 Ådne Søndrål NOR
41 1999 Rintje Ritsma NED
42 2000 Gianni Romme NED
43 2001 Hiroyasu Shimizu JAP
44 2002 Jochem Uytdehaage NED
45 2003 Anni Friesinger TYS
46 2004 Chad Hedrick USA
47 2005 Shani Davis USA
48 2006 Cindy Klassen CAN
49 2007 Sven Kramer NED
50 2008 Jeremy Wotherspoon CAN
51 2009 Shani Davis USA
52 2010 Martina Sablikova TSJ
53 2011 Bob de Jong NED
54 2012 Christine Nesbitt CAN
55 2013 Ireen Wüst NED
56 2014 Jorrit Bergsma NED
57 2015 Brittany Bowe USA
58 2016 Ted-Jan Bloemen CAN
59 2017 Sven Kramer NED
60 2018 Håvard H. Lorentzen NOR
61 2019 Kjeld Nuis NED
62 2020 Natalja Voronina RUS
63 2021 Nils van der Poel SVE
Antall trofeer nasjonsvis
Tildelinger Løpere
NED 18 14
NOR 15 12
USA 9 5
CAN 5 5
SOV 4 4
SVE 5 4
TYS 4 2
TSJ 1 1
JAP 1 1
RUS 1 1
