Stein Johnson ble født i Bergen den 20.oktober 1921. Og han fikk vokse opp i en aktiv idrettsfamilie. Både faren og broren innkasserte NM-titler og kongepokal. Sjøl skulle Stein bli Norges fremste diskoskaster gjennom en lang periode. Fire ganger hentet han hjem NM-titler i diskos, første gang i 1946 og siste gang i 1952. Under EM på Bislett i 1946 ble han nummer 5. Fire år senere under EM i Brussel ble han nummer 4, kun 14 cm skilte ham fra bronsen. I olympiske leker var 8.plass fra London i 1948 beste plassering. Han vant diskosøvelsen i 8 landskamper. Det sies at 50 meter var hans målsetning. I 1952 nådde han lengden 50.33 m og da la han opp.
Etter karrieren som aktiv skulle han bli en av Norges aller største trenerlegender. Stein Johnson ble idrettskonsulent i Oslo i 1957, en stilling han hadde til 1991. Han virket først som trener i friidrett. Virkelig kjent ble han i 1963 da skøytelandslaget nærmest brøt lydmuren etter at Johnson hadde innført nye prinsipper i treningen. Han tok over som hovedtrener i Norges skøyteforbund 15.mars 1962. Dette skulle bli starten på noe nytt i skøytesporten.
Skøyterevolusjonen var vitenskapelig og kunnskapsmessig fundert. Et viktig element i Johnsons prinsipper var at han innførte ulike perioder i treningsopplegget. Først er det mengdetrening. Dette utvikler blodåresystemet i kroppen slik at oksygen fraktes lettere rundt, samtidig som slaggstoffene lettere fjernes. Senere fulgte intervalltrening, gjerne i bakker. Dette skulle tilvenne kroppen til å tåle underskudd på oksygen. Dette ble gjort ved å skyve tretthetsgrensen gradvis oppover. Johnson la også stor vekt på det psykiske. Det fysiske og psykiske teller like mye, som 50/50 mente Johnson. En annen viktig ting var motiveringen, troen på å kunne lykkes. Johnson involverte løperne i treningsopplegget og foreleste og forklarte hvordan treningen virket på kroppen. Johnson ga løperne medansvar og programmet ble tilpasset den enkelte løper. Knut Johannesen forteller at Stein alltid poengterte at treningsopplegget var veiledende. Per Ivar Moe kom med i forbundets treningsopplegg som 17-åring i 1962. Han forteller at vissheten om et treningsmessig overtak satte ham i stand til å ta ut ekstra krefter mot avslutningen på løpene.
De løperne som førte an i skøyterevolusjonen kjenner alle. Knut Johannesen, Per Ivar Moe, Fred Anton Maier, Nils Aaness, Magne Thomassen, Alv Gjestvang. Ikke minst Knut med sin erfaring og Per Ivars unge pågangsmot betydde mye. Fortsatt snakkes det om landskampen mot Sovjetunionen på Bislett i 1963, der 4 nordmenn gikk under Boris Sjilkovs verdensrekord på 5000 meter. Og om EM på Nya Ullevi samme år der Norge besatte de 4 første plassene. De følgende år fulgte et medaljedryss på de norske løperne. 5000 meter under OL i Innsbruck 1964 er kanskje det største, Norge tok alle medaljene! Skøyterevolusjonens sentrale aktører fikk dokumentert at Stein Johnsons hypoteser treningsstrategisk ble omgjort til sikker kunnskap, som etter over 50 år fortsatt står seg meget sterkt faglig.
Men Stein Johnson gjorde seg bemerket som trener og rådgiver i mange idretter. I 1967 fikk han ansvaret for Norges kajakk – firer til OL i Mexico City i 1968. Det endte med norsk gull (Amundsen, Søby, Johansen og Berger), fire år senere ble det bronse. Ved lekene i München hadde Stein også tatt over som trener for syklisten Knut Knudsen. Han vant som vi husker gull i forfølgelsesritt bane. Året etter ble han verdensmester i samme øvelse. På slutten av 1980 – tallet fikk han ansvar for skiskytteren Eirik Kvalfoss som hadde stagnert. Han kom tilbake og ble igjen verdensmester i 1989. Av andre toppidrettsutøvere som høstet råd av Stein Johnson, kan vi nevne skihopperen Toralf Engan (VM – gull i 1962 og OL - gull i 1964). Dessuten kommer norske kvinnelige langrennsløpere. I alt 12 særforbund innen idretten benyttet Johnson som trener og rådgiver.
Men tro ikke at han interesserte seg bare for toppidretten. Nei, han drev folkeopplysning for å få folk til å begynne å trimme. Til dette benyttet han også fjernsynet. Og han interesserte seg for masseidretten i skolen. I den sammenheng arrangerte han hvert år idrettsskoler med om lag tusen deltakere fra Oslo – skolen. Også handikappidretten engasjerte ham.
Den første idrett Stein Johnson ble premiert i var kappgang. Det var en type idrett han brant for hele livet, han mente gangsporten var den viktigste sportsgren for å holde folk i form.
Han publiserte bøker og brosjyrer om trening. De kunne brukes av både toppidrettsmannen og mosjonisten. I 1965 utgav han boka «Veien til topps» sammen med Knut Bjørnsen.
Stein Johnson mottok en rekke utmerkelser. Norges friidrettsforbunds gullmerke og bragdmerke, Kongens gull i 2005, Idrettsgallaens ærespris i 2006 og Egebergs ærespris i 2006.
Stein Johnson døde 28.april 2012, 90 år gammel. Ved et sammentreff var dette på dagen 50 år etter at han innledet arbeidet med Skøyterevolusjonen på Helsfyr hotell og Ekeberg skole i 1962.
Stein Johnson var en stor idrettsmann, en stor trener og et stort menneske. En av hans beste disipler fra 1963, Per Ivar Moe, fremhever ham for hans uvanlig høye moralske og etiske standard. Norsk idrett på alle plan har mye å takke for. Han vil nok aldri bli glemt.
