I løpet av de siste 10-11 årene har det sakte, men sikkert vokst fram et miljø for kortbane med fotfeste i Trondheim, Oslo og periodevis i Asker. I Trondheim har det i all hovedsak vært en ren kortbaneklubb (Trondheim kortbaneklubb), mens i Oslo og Asker har aktiviteten vært organisert gjennom Oslo Skøiteklub og Asker skøyteklubb. Felles for alle klubbene har vært at de i større eller mindre grad også har utøvd hurtigløp like aktivt som kortbane. I Trondheim og Oslo har man gått kortbane fra august til april, mens i Asker har det vært et tilbud før og etter islegging av hurtigløpsbanen.
For de 3 klubbene har kortbane vært en viktig arena for å utvikle unge løpere. Vi har sett at banen (111,12 m) har en god størrelse for å lære svingteknikk på en effektiv måte. For å utføre riktig svingteknikk på en 400 m bane trenger man mer fart for å kunne mestre den lengre og flatere svingbuen.
Vi har opplevd at mestringsfølelsen og progresjonen på kortbane gir en stor glede hos løperne. Fokuset på stoppeklokka og prestasjon er ikke hovedfokus for de unge løperne, samtidig som vi ser en prestasjonsutviklende effekt av mye trening der man har det gøy. Det er heller treninger bestående av stafett med lagfølelse, å gå forbi hverandre på innsiden eller utsiden, å lære å komme seg raskt opp igjen etter et fall, snurre rundt og hoppe på skøyter og andre tekniske kvaliteter som er i fokus. Det hele framstår mer som lek på skøyter enn terping på teknikk. Kortbaneløpere blir kunstnere på is! Når man i tillegg har en trener som har nærhet til alle løperne til enhver tid, er det lett å gi tilbakemeldinger direkte under utøvelsen.
Sommeren 2020 så vi eksempel på hvor inkluderende en kortbanetrening kan være. Sprintlandslaget på lengdeløp delte is med kortbaneløpere på 13-15 år og fikk oppleve at nivåforskjellen ikke var så stor! Det var inspirerende for de unge løperne og motiverende for de erfarne å se at de fortsatt har utviklingsområder som skøyteløpere. På en vanlig trening er det mulig å blande treningsgrupper etter både nivå og alder uten at det trenger å gå på akkord med treningskvaliteten. Med en liten isflate er det lett å dele treningen inn i grupper og variere hvem som hviler og hvem som trener. I tillegg kan man utøve stafett med lag der utøverne har forskjellig nivå. Ved å sette to og to jevngode løpere sammen kan man få en spennende og jevn stafett allerede med to lag.
Er det noen motsetning med å gå både kortbane og lengdeløp?
Mange tror kanskje det. På kortbane bruker man tross alt ikke klappskøyter, men faste skøyter som er stivere og med en helt annen bue. Man går bare ett langsideskjær og mye sving. Man går flere løpere sammen uten at de er adskilt i baner. Man trenger ikke å gå så fort man kan fra starten på en 1500 m og det arrangeres stafett med 4 stykker på laget.
Overgangen mellom skøytetypene er ikke noe problem, nettopp fordi det gjøres regelmessig. Det er klare likheter mellom konkurranseformen kortbane og fellesstart på 400m bane. Å mestre sving i stor fart på lengdeløp blir faktisk bare enklere fordi dette er man vant til fra kortbane. Man finner andre måter å skape fart på fordi man har et bredere spekter teknisk når man utøver begge grener. Vi tror at man blir en bedre, mer leken og allsidig skøyteløper av å gjøre begge deler.
Synergier mellom kortbane og lengdeløp
Det er også veldig mange likheter mellom grenene. Det fysiske som kreves er relativt likt, særlig i ung alder. De tekniske arbeidskravene i de to idrettene har mye til felles.
En løper som går begge grener opplever typisk følgende synergier:
Kortbane drar nytte av den noe fysisk tøffere konkurransen i hvert enkeltløp i hurtigløp. Å gå en distanse i hurtigløp koster mer krefter enn en distanse i kortbane. En hurtigløps distanse krever mer krefter for å skape farten og for å holde farten maksimalt høy gjennom hvert skyv, hele løpet. Dette synliggjøres klart gjennom at en løper i hovedsak kan sies å ha gjort sitt for dagen etter to distanser. Syreopphopningen man får på slutten av en hurtigløpsdistanse er større enn man typisk får under en distanse på kortbane. På kortbane gjelder det å ha nok krefter igjen på slutten av løpet til å gjøre kloke taktiske valg som fører til at man kommer først i sitt løp. Noen løp på kortbane har også kvalifisering gjennom tid, som fører til at en del løp utarter seg mer som et lengdeløp der farten er jevnt høy hele veien. I kortbane kan man gå opp mot 6 distanser samme dag. Å konkurrere i begge grener gjør at man kan dra nytte av det ene over til det andre. Går man en konkurransehelg på kortbane vil en senere helg med hurtigløp oppleves som kort og effektiv. Man lærer seg å holde fokus og prestasjonsnivået oppe gjennom en lang dag. Går man en konkurransehelg på hurtigløp får man trent evnen til å yte maks på et gitt tidspunkt over en viss distanse. Det er gode egenskaper å ta med seg inn i kortbanekonkurranser.
Ved å konkurrere i begge idrettene utvider man også terminlisten med mulige stevner betraktelig. Det gir økte muligheter til å konkurrere, så lenge man klarer å tilpasse og prioritere treningen periodevis.
Hurtigløp drar nytte av kortbanes opplevelse av trykk i svingene, tekniske svakheter synliggjøres forsterket i kortbane og da særlig svingteknikk naturlig nok. Kortbane fokuserer i enda større grad enn hurtigløp på dyp sittestilling og posisjoner noe man tar med seg til hurtigløp. Den krappe svingen og stafettene gjør også at man ved bruk av mindre krefter kommer raskt og lettere opp i fart som igjen gir god teknisk følelse og mestring av riktig eller galt. Ikke minst den tette direkte kommunikasjonen mellom trener og utøver, muliggjør kontinuerlige tekniske tilbakemeldinger under utførelsen. De krappe svingene i stor fart med stort trykk tar dessuten bort den mentale sperren for «siste indre» som de fleste hurtigløpere har. Det blir åpenbart for utøveren at siste indre egentlig ikke er krapp eller gir noe særlig høyt trykk bare man løser det teknisk riktig.
Disse elementene ved kortbane gjør at utøvere tåler flere timer på is per uke enn man gjør i hurtigløp. Dvs. at hver igangsetting krever mindre fysisk og at man lettere kan få flere minutter i dyp skøytestilling.
Rekruttering
Dagens idrettstilbud for den unge utøver er langt større enn for bare 20 år siden. For å hente nye utøvere til skøytesporten er vi nødt til å tørre å utvikle oss. Vi er nødt til å tenke nytt, ikke bare for å tilføre nye utøvere, men også i måten vi utvikler og gjør utøvere bedre. I dette arbeidet blir ofte tradisjoner en hemsko, som preges av konservative holdninger. Vi må gi barn og unge flere alternativer og større muligheter til å mestre og å finne sin del av skøytesporten. Om de ender som kortbaneløpere eller hurtigløpere er ikke viktig i det store bildet. Det viktigste er tross alt at vi blir flere løpere og at vi sammen skaper skøyteglede.
I Oslo har vi de siste årene kombinert kortbane og hurtigløp som både trenings- og konkurranseform. Miljøet har vokst i løpet av samme periode og frafallet har vært på et minimumsnivå. Mye av grunnen til dette er den skøytegleden løperne får av variasjon. Om det stagnerer i den ene idretten kan man bytte skøyter og få tilbake skøytegleden på kort tid. Rekrutteringsmessig opplever vi en jevnere oppslutning om skøyteskolen nå som den er innendørs med stabile forhold både for løpere og for kaffetørste foreldre. Med økt rekruttering og omtrent null frafall, kombinert med gode resultater i begge grener for de eldre løperne, må vi si at dette har fungert her i Oslo.
Norges Skøyteforbund har startet et eget prosjekt for å øke antallet klubber i Norge som utøver kortbane. Flere klubber har hengt seg på og har nå både utstyr, istid og aktive rekrutter. Det har blitt arrangert kortbanedager i både Skien og Holmestrand med stor suksess. Prosjektet varer i utgangspunktet ut 2023. I løpet av januar 2022 kommer det ny utlysning fra prosjektet hvor klubber kan melde sin interesse. Vi håper å se stadige nye klubber med på laget!
Norge har nå muligheten til å bli et foregangsland for krysstrening mellom kortbane og hurtigløp. Norsk skøytesport kan få et større rekrutteringsgrunnlag enn på mange år ved bruk av ishaller i områder det ikke er mulig å gå på skøyter mer enn noen få måneder i løpet av et år. Gamle miljøer kan vekkes til live og nye miljøer kan blomstre opp. Vi kan med en større bredde skape toppløpere med bakgrunn fra begge grener. Når utviklingen fortsetter kan vi også kanskje skape toppløpere som hevder seg i begge grener samtidig!
Inkludering
Kortbane har i mange år inkludert og tilrettelagt for utøvere innenfor «Special Olympics». Under stevner har vi egne klasser, vi tilbyr egne treningsgrupper og innlemmer gjerne utøverne i trening med våre andre ordinære treningsgrupper. Vi opplever dette som svært positivt for alle og at samhandlingen gir begge grupper mange verdifulle aspekter man ellers aldri ville fått.
Christian Pedersen
Leder teknisk komite kortbane, NSF
