Da 25 år gamle Voronina stilte til start i sjette og siste par på distansen, hadde Martina Sablikova (32) fra Tsjekkia to par tidligere lagt OL-mesteren Esnee Visser 70 m bak seg og forbedret den verdensrekorden hun alene hadde holdt helt siden 2007. Natalja overrasket en hel skøyteverden da hun åpnet langt hardere enn Martina og på toppen av det hele forsvarte forspranget med klar margin. Hun brøt målstreken på verdensrekordtiden 6.39,02 – vel to sekunder foran Sablikovas ferske rekordnotering.
Etter Sablikovas løp på 6.41,18 var det de færreste som levnet Voronina noen sjanse til å kjempe for verdensrekord og gullmedalje. Ikke bare fordi Sablikova hadde holdt 5000-meterrekorden i nesten tretten år, og hadde vunnet 3000-meteren to dager før, men også fordi de kanadiske langdistansespesialistene Ivanie Blondin og Isabelle Weidemann i femte par begge hadde havnet ni sekunder etter det tsjekkiske langdistansefenomenet.
Natalja Voronina brydde seg ikke om slike faktorer. Hun åpnet som vanlig meget hardt. Allerede etter 1000 m hadde hun lagt sin sterke hviterussiske parkamerat Marina Zujeva en kvart langside etter seg. Samtidig ledet hun på Sablikova og verdensrekorden med nesten ett og et halvt sekund.
Første kvinne under 6.40
Natalja fortsatt å bygge opp sin ledelse i de seks påfølgende rundene, og etter 3400 m var forspranget kommet opp i 3,7 sekunder. Gjennom de siste fire rundene tapte Voronina gradvis noe av ledelsen, men da hun selv på sisterunden ikke tapte mer enn 0,3 sekunder, ble triumfen sikret med klar margin.
Resultattavlen viste at Voronina var blitt første kvinne i verden under 6.40 minutter på 5000 m, 27 år etter at Johann Olav Koss underskred denne grensen som første mann under EM i Heerenveen i 1993. Målt i tidspoeng sto hun for en større verdensrekordforbedring enn det som ble oppnådd i de to andre verdensrekordløpene under VM-dagene i Salt Lake City 2020.
Natalja Sergejevna Voronina ble født 21. oktober 1994 i Nizjni Novgorod, Russlands femte største by, som ligger ved Volga, 400 km øst for Moskva. Byen het i perioden 1932-1991 Gorkij, oppkalt etter den store russiske forfatter Maksim Gorkij. Byen er ofte benevnt som Russlands teknologiske hovedstad.
Natalja er student i fysisk fostring ved hjembyens universitet Minin, et viktig russisk lærested med over 10.000 studenter.
Startet som seksåring
Hjembyen er en viktig skøyteby i dagens Russland. Den fikk en ny utendørs 400-meters kunstisbane i 2004. Tatjana Averina, med to 2 OL-gull i 1976, VM-seier allround i 1978 og elleve verdensrekorder, er den mest kjente løper fra byen.
Samme året som Averina døde, i 2001, startet seks år gamle Natalja sin skøytekarriere med moren som sin første trener. Hun viste tidlig et talent for de lengre distanser, og i 2009 vant 14-åringen flere 3000-metre og senket persen sin til 4.37,93 i Kolomna. Den store framgangen lot etter dette vente på seg, men i sitt siste junior-år i 2014 vant hun 3000 m i det russiske juniormesterskapet i Kolomna, ble nummer to sammenlagt, og sikret seg plass på laget til junior-VM i Fosenhallen i Bjugn. Dette var Nataljas første utenlandske representasjonsoppgave, hvor hun måtte nøye seg med en beskjeden 16. plass på spesialdistansen 3000 m.
I sin første seniorsesong 2014/15 overrasket hun i uttaksløpene i Moskva med fjerdeplasser på både 3000 m og 5000 m, nye perser: 4.16.13 og sin første 5000 på 7.24.64. Hun kom dermed inn på det russiske Verdenscup-laget i november 2014. Hun fikk sin debut i A-divisjonen på 3000 m på Hamar 31. januar 2015, og har holdt seg på øverste Verdenscup-nivå siden.
Gjennombruddet i 2016
Voroninas definitive internasjonale gjennombrudd kom i sesongen 2015/16. Under Verdenscupen i Calgary i november 2015 fikk hun tredjeplass på 3000 m med ny russisk rekord, 3.58,78. På 5000 m i Salt Lake City en uke senere ble det andreplass og nok en gang russisk rekord, 6.53.16. Deretter ble hun russisk allroundmester, og tok femteplass under EM allround i Minsk i januar 2016. Hun avsluttet sesongen med sin første internasjonale seier, da hun vant 3000 m under Verdenscup-finalen i Heerenveen i mars 2016.
Sesongen 2016/17 ble en mellomsesong uten internasjonale pallplasser, med sjetteplass i allround-VM i Vikingskipet som beste prestasjon i sesongen.
Natalja kom sterkere tilbake i OL-sesongen 2018 med seier på 3000 m i Verdenscupen i Salt Lake City før jul, med russisk rekord 3.57.70. Under vinter-OL i Gangneung i Sør-Korea deltok hun som utøver invitert av Den internasjonale olympiske komite, og representerte OAR (Olympic Athlete from Russia). Her erobret hun bronsemedaljen på 5000 m, da hun i siste par holdt følge med sølvvinner Sablikova gjennom nesten hele løpet, og kom opp med en sterk sisterunde akkurat da håpet om en bronsemedalje syntes ute. Medaljen dediserte hun til sin mor, som døde like før vinterlekene.
VM-bronse to dager før
I sesongen 2018/19 ble det flere pallplasser i Verdenscupen, og hun tok tre bronsemedaljer – 3000 m, 5000 m og lagtempo – under VM enkeltdistanser i Inzell.
Så kom sesongen 2019/20. Det ble en meget interessant sesong med mange tette dueller på langdistansene for kvinner, og med skiftende vinnere. Nederlenderne Visser, de Jong og Achtereekte, kanadierne Blondin og Weidemann, russerne Voronina og Lalenkova og den tsjekkiske langdistansedronningen Sablikova kjempet en rekke dramatiske dueller.
Høydepunktet kom i Nord-Amerika i noen hektiske februardager i 2020. Under Verdenscupen i Calgary viste Martina Sablikova gryende storform med seier på 3000 m, men hun hadde Antoinette de Jong og Natalja Voronina like bak. Så kom VM enkeltdistanser i Salt Lake City, med 3000 m på programmet første dag 13. februar. En ny tett duell ga ny seier for Sablikova som avgjorde det hele med en sterk sisterunde, nå med OL-mester Carlijn Achtereekte på sølvplass og Natalja Voronina på bronseplass.
Første Oscarstatuett til Russland
Natalja Voronina er den første vinner i Oscarstatuettens 61-årige historie som representerer Russland. Fire ganger er statuetten tildelt løpere som har representert Sovjetunionen. Boris Stenin ble allerede i 1960 den første sovjetiske vinneren av statuetten, etterfulgt av Ants Antson i 1964, Jevgenij Kulikov i 1975 og Nikolaj Guljajev i 1987. Av disse løperne kom Antson fra det som i dag er Estland, mens de tre øvrige kom fra den russiske republikk.
Oscarstatuetten er opprettet i 1958 til minne om skøytekongen Oscar Mathisen (1888-1954). Statuetten er en miniatyr av billedhuggeren Arne Durbans statue av Oscar Mathisen, som er plassert utenfor Frogner Stadion.
Komitéen for utdeling av Oscarstatuetten 2020 har bestått av Laila Andresen, Tron Espeli, Hasse Farstad, Arild Gjerde og Ådne Søndrål.
