Skøyteforbundet / Nyheter / 2020 / Pådriver for Sonja Henie ishall - Per Erik Martinussen
per erik profil 4.jpg
Foto: Privat

Pådriver for Sonja Henie ishall - Per Erik Martinussen

I artikkelserien MØTE MED presenterer vi ulike mennesker som har betydning for en av våre grener, på eller utenfor isen.

Når Sonja Henie ishall i Oslo åpner for trening 4. januar, 2021 er det en meget spesiell dag for tidligere styreleder i Oslo Skøiteklub, Per Erik Martinussen. Han er en av pådriverne for bygging av ishallen på Frogner. 

Hva betyr det for deg at Sonja Henie ishall nå star klar til bruk?

-Det betyr veldig mye. Vi ser resultatet av et mangeårig engasjement og arbeid. Ikke minst gir det meg en stor tro på at skøytesporten i Oslo kan få en ny vekst, både for kunstløp, kortbane og hurtigløp, og ved at vi får et fullverdige trenings- og konkurranseforhold så sentralt i byen, sier Martinussen.   

Lange svinger

Frogner Stadion i Oslo har alltid vært en del av Per Erik Martinussen liv - helt siden han var en liten pjokk på seks år. Historien om ishallen og veien frem til åpningen inneholder mange opp- og nedturer. Før vi kommer tilbake til det omfattende arbeidet med hallen, spoler vi tiden tilbake til Martinussens barndom på 1950/60-tallet.

- Jeg hadde en ivrig far som dro meg med til Frogner, smiler han. Min far dyttet meg bak, så jeg skulle ha nok fart til å klare å legge over i de lange svingene. Interessen var fanget, og jeg meldte meg inn i Oslo Skøiteklub (OSK) som åtteåring. Jeg var deretter aktiv hurtigløper i klubben frem til 17-års alderen.
Skøyteinteressen fortsatte, og da Martinussens datter, Pernille drev med kunstløp ble han styreleder i OSK.
- Jeg så et potensial til forbedring både på annleggsiden og det sportslige, og jeg hadde lyst å bidra. Jeg ønsket å gi noe tilbake til klubben, som hadde gitt meg mye i barne- og ungdomsårene. Med et bein i hver leir, hurtigløp og kunstløp falt ledervalget på meg i 2008.  Det var en veldig spennende, arbeidskrevende og givende periode på åtte år med sportslig utvikling innen kunstløp og hurtigløp, sier Martinussen.

Hva var de viktigste oppgavene som klubbleder?

-Det var utvilsomt å skaffe fysiske og økonomiske rammebetingelser for å kunne drive skøytesport. Frogner Stadion hadde ligget nede som arena siden 80-tallet og hurtigløpsavdelingen var nesten helt eliminert. Kunstløperne reiste rundt i Oslo i 4-5 haller for å trene. Det var krevende å bygge et stabilt miljø. Da vedtaket om Frogner Sportspark ble fattet i 2007 med både 400-meters kunstisbane og ishall, ga det en enorm inspirasjon og motivasjon for å bygge klubben igjen, sier Martinussen.  I 2010 var den kunstfrosne utendørsbanen på Frogner på plass, og i dag står Sonja Henie ishall ferdig.Etter at Martinussen gikk ut av klubbstyret, har han vært OSKs brukerrepresentant i byggeperioden for Sonja Henie ishall.

Sonja inspirerer
Oslo Skøiteklub var Sonja Henies klubb, og den nye ishallen er oppkalt etter henne. Hallen har vært planlagt spesielt for kunstløp, når det gjelder trenings og konkurransefasiliteter.
- Sonja Henie preger klubben i dag og, sier Martinussen. Hun er en inspirasjon for medlemmene, og jeg tror løperne og trenerne er stolte av å tilhøre hennes klubb.  Sonja Henie er en rollefigur og inspirasjon i isshow og oppvisninger. Hun bidrar til klubbens identitet - en klubb som står for tradisjon og kvalitet. For å hedre Sonja, og til inspirasjon for alle utøvere, er det bygget et monter i hallen, der vi viser glimt fra hennes fantastiske karriere, både sportslig, fra show og film. Her finner vi en flott kjole, som hun brukte i sin siste Hollywood-film, Its a pleasure fra 1945, sier Martinussen.

Frogner Stadion og Sonja Henie Ishall
Både Sonja Henie og Oscar Mathisen har utført store bragder på Frogner Stadion.
Isbanen har en lang historie. Den ble anlagt i 1901 og hadde i mange år en dominerende posisjon i norsk skøytesport. Sonja Henie tok sitt første av ti VM seire i 1927 på Frogner Stadion.
- Banen fikk dessverre et betydelig forfall fra rundt 1950 til 2000. Etter hvert overtok Bislett Stadion som Oslos store skøytearena. Da Bislett ble nedlagt som skøytebane i 1988, ble det igjen naturlig å satse på Frogner Stadion som skøytearena. Jeg var med å tegne forslag til tak over stadion i 1988.  Siden da har jeg, litt av og på, jobbet for å få kunstis på Frogner Stadion, samt å få bygget en innendørs ishall. Ishallen kom med i konseptet for Frogner Stadion Sportspark, i et bystyrevedtak i 2007. Det ble bevilget 150 millioner til å gjennomføre den første delen av planen.

Hva har vært de største utfordringene med å bygge ishallen?

-Kort fortalt har utfordringen gått langs to linjer. For det første å få tillatelse til å bygge en ishall så nært den fredede Frognerparken. For det andre å få bevilget penger til  byggingen. Det har vært en kompleks prosess av interessekonflikter, utfordringer med trang beliggenhet, lang reguleringsplanprosess, utfordringer i forhold til fredningsplanen, høye kostnader grunnet høye kvalitetskrav og miljøkrav. I tillegg Oslo -priser på byggekostnader, som har resultert i flere runder med kvalitetssikring og omprosjektering.

Det har vært et sterkt lokalt engasjement over lang tid for å påvirke politikere, og få dem til å forstå viktigheten av ishallen, som den første ishallen i Oslo på 25 år. Den eneste ishallen på vestsiden av Oslo. Det har vært et svært godt samarbeid i den selvoppnevnte Pådrivergruppen med Frigg, OSK, Frognerparkens Venner, Frogner Bydelsutvalg, Idrettens Samarbeids Utvalg (FISU) og Oslo idrettskrets. Pådrivergruppens leder, Tor Audun Sørensen har vært viktig for å holde kontinuitet i arbeidet gjennom mange år, og det har hatt stor betydning å ha med Frognerparkens Venner og lokale politikere som støttespillere.

Hvordan har dere i klubben jobbet med hallprosjektet?

-Engasjementet i OSK har vi kanalisert gjennom Pådrivergruppen. Tidlig var Willy Reisvang og Lasse Efskind aktive. I prosjektet har Hasse Farstad og Ingar Lae vært viktige pådrivere. Vi har hatt en god støtte fra Norges Skøyteforbund ved Vibecke Sørensen, Mona Adolfsen, Lise Røsto Jensen og Christine Isaksen.
I 2010 kontaktet vi Martin Mæland og Rolf Nyhus i OBOS. De bevilget, gjennom det OBOS eide selskapet Oslo Idrettshaller AS, en million kroner til et For-forprosjekt. For-forprosjektet ble gitt som en gave til Oslo kommune. Det har vært en viktig katalysator for å få prosjektet videre i den kommunale prosessen. Det endelige prosjektet bygger i stor grad på konseptet, der et bredt kompetansemiljø i isidrettene bidro i programarbeidet.

Selv om prosessen frem til ferdigstillelse av både stadion og ishallen har tatt lang tid, har vi hatt et veldig godt samarbeid med Oslo kommune. Kultur- og idrettsbygg ved, Merete Hoff og Tomas Waag Helmeriksen har vært svært lydhøre og imøtekommende når det gjelder idrettens og brukernes behov. Entreprenøren Håndverkskompaniet med Jon Henie i spissen fortjener takk for en smidig holdning til oss brukere.
Nå gleder vi oss til å ta hallen i bruk. Vi har et nært og godt samarbeid med Bymiljøetaten om daglig drift av Sonja Henie ishall, sier Martinussen.
Han mener at hallen vil spille en stor rolle for rekrutteringen i OSK både for kunstløp, kortbane og hurtigløp.

Hvordan mener du at vi skal klare å rekruttere flere barn og unge til skøytesporten i dag?

-Banesituasjonen er utvilsomt det viktigste. Har du først arenaene kan man bygge det gode sportslige miljøet. Vi må forlenge sesongen, slik at både hurtigløp, kortbane og kunstløp kan drives som helårsidretter. Slik banesituasjonen er for hurtigløp, med kort sesong på uteis, og få 400 meters innendørshaller, tror jeg kortbane er viktig for rekruttering til skøytesporten fremover. Korte bein på korte baner er en fin tilnærming til skøytesporten for unge løpere.

Hva er dine ønsker for Sonja Henie ishall?

-Jeg håper at hallen skal bli en hovedarena for kunstløp og kortbane. Jeg håper den miljøriktige utformingen gir mulighet for helårs bruk, som igjen vil bidra til å høyne nivået i sporten. Jeg håper og tror at vi vil få et stort og godt lokalt skøytemiljø på Frogner Stadion og i Sonja Henie ishall, samt at vi kan tiltrekke løpere fra hele byen, hele landet og utlandet til stevner og samlinger i vår nye storstue.
Jeg vil være med videre for å skape den nye Skøyte-huben på Frogner, som vi har drømt om så lenge, avslutter en glad pådriver, Per Erik Martinussen.

Gratulerer med Sonja Henie ishall og åpningsdagen fra Norges Skøyteforbund!

Fakta Sonja Henie ishall

Sonja Henie ishall skal være et anlegg for kunstløp, kjelkehockey/ishockey, kortbane og andre isidretter. I tillegg får hallen eget styrkerom, kontorer og møterom.

Bruttoareal:         rundt 4 600 kvadratmeter

Tribuneplasser:  rundt 300 personer
Kilde: Oslo.kommune.no

Sonja Henie utendørs redigert 2.jpg

Fakta:
Navn:         Per Erik Martinussen

Født:          15.02.57
Klubb:       Oslo Skøiteklub (OSK)

Sonja Henie Ishall,rolle: Pådriverrolle og brukerrepresentant i byggesaken.
Skøytesporten/verv og oppgaver: Tidligere leder OSK, medlem i ulike klubbutvalg.  
Skaffet mer istid/utvidet kunstløpsesongen med våris i Oslo.
Styrket trenerkompetansen, kunstløp med heltidstrenere/ forpliktene treneravtaler for å høyne det sportslige nivået.   
Sponsorkontrakter.
Begivenheter i OSK: NM i Hurtigløp i 2010/kong Harald på tribunen, NM/LM i kunstløp 2010, markeringen av Sonja Henies 100 års fødselsdag/innstiftet Sonja Henie Statuetten, første prisvinner italienske verdensmesteren, Carolina Kostner.  
OSKs 150-årsjubileum/2014, høytidelig feiring i Spikersuppa/Rådhuset.

Yrke: Arkitekt
Hobby – fritidsinteresser: Skøyter/OSK

per erik profil sonja henie 3.jpg

Per-Erik foran Sonja -monteret i hallen

 

 

 

 

 

 

Lerøy Statnett Fila Polar Fuel of Norway ABUS Sparebanken Øst Sparebankstiftelsen DNB