Blant dem som står i frontlinjen i koronaepidemien finner vi en av ildsjelene i Ishavsbyen Kunstløpklubb, styremedlem og veteranløper, Anniken Haavind. Hun arbeider som intensivlege ved intensivavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø (UNNT).
Tunge, lange dager og netter
Koronakrisen har endret hverdagen og fritiden en god del for Anniken Haavind.
- De første fire til seks ukene av koronautbruddet tok jobben nærmest all energi og tankevirksomhet fra meg. Det har vært til dels tunge, lange dager og netter, med lite mulighet for trening.
Mye tid har gått med til utallige forberedelser for å få systemer og veiledere til rett behandling av koronasyke pasienter, smittevern, organisering og drift av sykehuset under epidemien. Nå begynner systemene å komme på plass. Vi har lært mer om hvordan vi skal forholde oss til en ny jobbhverdag med faglige utfordringer på en ny pasientgruppe, de kritisk syke koronapasientene som utvikler covid sykdom.
Nå kommer overskuddet litt tilbake, ettersom man har lært seg å kjenne en ny jobbsituasjon med nye utfordringer. Det er lettere å lage plass til treningen og det sosiale liv man tross alt trenger, sier Haavind.
Hva betyr trening for helsen når vi opplever tøffe tider som nå?
-Trening betyr mye for opplevd god helse, både i rolige og særlig i mer stressende krevende perioder. Jeg ser at stress og nye krav nå i endrede jobbforhold er enklere å håndtere om jeg klarer å sette av tid til trening.
Danseglede
Haavind har vært styremedlem i fem år og veteranløper i seks år, i det som trolig er verdens nordligste kunstløpklubb, Ishavsbyen kunstløpklubb. Den ble etablert i 2014.
Haavind begynte med kunstløp som voksen, men hun har drevet idrett hele livet. Da hun vokste opp på Høvik i Bærum danset hun klassisk- og jazzballett, og hun gikk gjerne på skøyter på utebanen i nabolaget, men det var ingen organisert trening den gangen.
- Jeg vet ikke om det fantes en klubb i nærheten da jeg vokste opp, sier Haavind. Interessen og gleden for dans og ballett har alltid drevet meg, og det har vel ligget en indre kraft, et ønske og behov for å ta dette ut på isen med skøyter på. Jeg danser ballett fortsatt, sier Haavind.
Det skulle gå mange år fra barndommen og dans på Høvik til Haavind ble en ildsjel i kunstløp. Hun og datteren var på skøyter i Tromsøhallen i 2014. Kunstløptrener, Ingvild W. Hetland la merke til de to ivrige løperne, og hun inviterte dem med på trening i klubben. Da var det gjort.
-Jeg syntes det var helt fantastisk at det fantes en treningsgruppe for voksne.
Siden har kunstløp blitt en stor del av hennes og datterens liv. Juni Marie Filseth Haavind, (16) er debsløper og konkurrerer. Haavind har blitt så glad i sporten, at hun til og med for et par år siden, laget en liten isflate hjemme i hagen en vinter.
Motiverte og gode trenere
Haavind setter stor pris på miljøet i Ishavsbyen kunstløpklubb. - Miljøet er ganske bra, ikke stort og det gir lettere mulighet til god kontakt over de ulike nivåene. Det er et lite og engasjert foreldremiljø, i god kombinasjon med en svært engasjert og motivert hovedtrener, Ingvild, som har drevet klubben opp og fremover. De siste årene har klubben også vært godt hjulpet av to yngre trenere, Andrea Nilsen fra Bergen og Gabriel Gleditsch fra Oslo.
Haavind har jobbet mye med å etablere klubbens camp der de utenlandske trenerne og ekteparet, Valtter Virtanen og Alina M Virtanen underviser. Han er finsk mester i kunstløp en rekke ganger og han har deltatt i Europa- og verdensmesterskapet.
- Jeg ble kjent med dem i Oberstdorf for vel fire år siden, sier Haavind. Datteren deltok på en sommerleir der. Jeg klarte å få begge trenerne til Tromsø. Det er vi fornøyd med, men et nytt forsøk på å arrangere ny camp i vår med dem, måtte avlyses på grunn av korona.
Uredd med fartsglede
Løpere som har vært med Haavind på isen vet at hun er ganske uredd. Haavind har god og fin fart - det kan skribenten her bekrefte.
-Jeg er nok uredd fordi jeg stort sett alltid har hjelm og en god del beskyttelse. Jeg liker farten. Da tør jeg ta den ut med beskyttelse på. Farten kommer nok fra iveren og gleden ved å kjenne at man suser avgårde på isen og kreftene i det.
Følelsen av å våge å ha litt fart, gjør at hopp og alt annet får en større flyt og kraft i seg, det er rett og slett herlig. Man føler seg plutselig litt flink, men det går fort opp for en hvis man tar i for mye, at man faktisk er godt voksen, og ikke helt klar for de høyere, eller doble hoppene. Men, det er jo lov å drømme.
Likevel ser jeg at vi voksne kan mestre en god del på isen, om vi arbeider målrettet. Ikke minst har troen på oss selv. Da skal det være mulig å mestre de fleste enkle hoppene.
Slynge er mitt yndlingshopp, og jeg har et hemmelig ønske om å klare Axel en dag.
Sittepiruett skal jeg klare, men det er krevende. Da hjelper det godt med trenere som viser troen på at det kan gå an. De er litt strenge, men det må til.
Kunstløp er en fantastisk kombinasjon av å våge på isen, fysisk styrke og teknisk presisjon i kombinasjon med det eventyrlige vakre og kreative i dans. Kunne ønske jeg turte mye mer, sier Haavind.
Hvorfor tok du på deg et verv i klubben?
-Fordi jeg ønsker bidra med det jeg kan for at klubben skal fortsette, og da med særlig fokus på trenersituasjon og muligheter for å beholde dem vi har. Samtidig som vi klarer å rekruttere nye trenere og skape et miljø med egen camp, der også utenlandske trenere er med og kan tilføre økt kunnskap til klubben.
Veterangruppen har vokst i engasjement og evne de siste årene, og det er gøy, smiler Haavind, som har deltatt i veterankonkurranser. -Det er drivende å bli målt i det man gjør, få tilbakemelding og forhåpentligvis måle en bedring siden siste konkurranse. Det er givende å bli i kjent i voksenmiljøet i kunstløp Norge, sier Haavind.
Hva synes din datter om at du som mor trener kunstløp i samme klubb?
-Hun er vant til at jeg er aktiv i ulike sporter. Jeg har også fulgt henne da hun stod aktivt slalåm. Da trente jeg med veterangruppen i slalåm. Jeg tror hun synes det sprekt at voksne våger, siden det krever en god del både mot og fysikk. Samtidig er hun opptatt av at vi trener på helt ulike nivå og med ulike ambisjoner, blander oss ikke for mye sammen.
Haavind trener vel to timer på isen og en time barmark hver uke i sesongen, men denne vinteren og våren ble alt annerledes.
Istid i Tromsø
Ishallen i Tromsø måtte stenge på grunn av koronakrisen. Løperne har hatt nettbaserte treninger, men det har ikke vært aktuelt for veteranene. Klubben jobber nå for å få tidligere sesongstart enn vanlig.
- Vi har relativt gode forhold når det gjelder istid, da vi stort sett får den istiden vi ønsker. Vi samarbeider alltid med hockey om isfordelingen. Ønsket vårt hvert år er å få tidligere is i hallen, men det er ofte en krevende dialog med kommunen for å få det til. Utendørs kunstisbane har vi dessverre ikke, men vi har noen nabolag som lager egen is. Nærmeste ishall er i Narvik, fire timer unna med bil. Neste ishall er i Trondheim.
Tips til voksne
I dag er det vel 150 veteraner som trener kunstløp i klubbenes voksengrupper tilknyttet Norges Skøyteforbund (NSF). De som har lyst kan delta i veterankonkurranser, men de fleste løperne trener uten å delta på stevner. Det er ingen spesielle og store krav for å delta som voksen på stevner i Norge, slik som for konkurranseløpere fra oppvisning til og med senior.
Hvilke tips har du til andre voksne, som har lyst å starte med kunstløp i voksen alder?
-Om du vil så start, ikke vær redd for ikke å mestre! Vær tålmodig! Det kan virke nærmest som en umulighet å klare noe som helst på isen.
Tror jeg brukte over et helt år i starten på å forstå hva det egentlig vil si å være på inner- og ytterskjær. Men, med vilje og jevn trening, så er det fullt mulig for voksne å lære en god del i kunstløp, som er en ganske krevende presisjonsidrett.
Når man mestrer utfordrende øvelser for sitt nivå, gir det en stor opplevelse av flyt og behag over isen. Det kan lett bli en avhengighet, smiler Anniken Haavind.
Fakta om Anniken Haavind
Alder: 50 år
Født: Oslo
Bor: Tromsø
Klubb: Ishavsbyen kunstløpklubb
Fritidssysler utenom kunstløp: Mye topptur på ski, padler sup, windsurfer litt, klatrer inne og mye småløping i fjellet. Litt kunstinteressert og prøver få med meg ulike
gallerier, hjemme i Norge og i utlandet ved reiser. Prater gjerne fransk om jeg får muligheten.
