Han fikk nylig Æresdiplom fra Sør-Trøndelag skøytekrets, for mange år i fullt virke for skøytesporten, som det heter i utnevnelsen.
Hva betyr det for deg å få en slik æresutnevnelse?
- Jeg er meget ydmyk og stolt. Det betyr en annerkjennelse for all tid jeg har lagt ned som frivillig for idretten vår, og alle mine gjøremål i kretssammenheng, sier Brechan.
Los på jentene
I nærmere 25 år har Lars K. Brechan vært tillitsvalgt i skøytesporten. Hans arbeidsliste er lang og solid: tidligere styremedlem i Sportsklubben Falken, skøyteskole, grenansvarlig for hurtigløp i kretsen, skøyteanlegg, kretsleder, overdommer, webansvarlig og sosiale medier for å nevne noe.
Brechan har selv ikke vært aktiv løper på skøyter. Karrieren på isen er et klassemesterskap på barneskolen. - Læreren glemte å klokke meg inn, så jeg fikk ingen tid, sier Brechan. Jeg gikk i samme klasse, som storløperen i Sportklubben Falken, Harald Mæhla, og på samme klassetrinn som Randi Berg. Hun var en av Trondheims beste jenteløpere og gikk for Strindheim IL.
Jeg kjøpte meg et par panserskøyter, Roald Aas, da jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg gikk sammen med kamerater på de islagte idrettsplassene. Det var mest om å gjøre å få los på jentene. Vi tauet jentene med skøytekalosjene, og fulgte dem hjem når isøkta var ferdig, smiler Brechan.
Hvordan startet din interesse for skøytesporten?
-Veien inn i skøytesporten startet med at jeg og min sønn Trond (10 år) var på Leangen en ettermiddag, etterjulsvinteren og sesongen 1995-96. Sportsklubben Falken arrangerte onsdagsløp. Trond ville være med, og det var stor premieutdeling på en kafè i byen med boller og brus. Da høsten nærmet seg fikk vi brev fra Falken med invitasjon om å delta på gratis trening. Med huslån og 15% rente var det nok ordet gratis som gjorde at vi slo til. Vi fant ut at skøytefamilien var en flott familie å være medlem i, og så gikk det slag i slag, sier Brechan.
Din sønn skrev på Facebook, etter at du fikk æresdiplomet:
”Fantastisk. Og veldig velfortjent. Det er mange som ikke aner hvor mye arbeid og entusiasme og ildsjelånd som ligger bak denne æresdiplomen. Gratulerer så mye til kjære pappa som ikke ga seg med skøyter, selv om jeg sluttet som aktiv skøyteløper.”
Hva var det som gjorde at du fortsatte med sporten, etter at din sønn ga seg som aktiv løper i 2006?
- Det var viktig for meg å ha en positiv fritidsaktivitet. Siden jeg hadde vært med i skøytefamilien i over ti år, fått god kunnskap om sporten, var dette en fin ting å fortsette med. Det ble særlig viktig etter at jeg gikk av med AFP i 2015. Jeg har vært musikklærer i grunnskolen i 40 år og jobbet med barn og unge. Det ønsket jeg å fortsette med, men da med skøytebanen som arena.
Jeg har alltid likt å delta i organisasjonsarbeid. Gjennom skøytesporten kan jeg gjøre det helt til jeg må "bæres av isen". Det positive miljøet var en viktig faktor for å fortsette i skøytesporten. At jeg fortsatte etter at sønnen min ga seg, er min måte å vise respekt for alle dem som i flere generasjoner har stått på og brukt mye tid for idretten vår, sier Brechan.
Velge skøyter
Kretsleder Brechan brenner for mange saker i skøytesporten. Det er spesielt en del som er viktig for hans arbeid som tillitsvalgt.
- Jeg brenner for breddeidretten og jeg ønsker å få flest mulig barn til å velge skøyter som fridtidsaktivitet. Det være seg hurtigløp, kunstløp eller kortbane. Ut fra bredden kommer toppene. Det er opp til trenerne å få barna til å synes at skøyter er gøy, slik at de holder på lengst mulig.
Det er viktig at barna får skøyteaktivitet på skolen og at lærerne følger opp det som står om skøyter under kroppsøving i Kunnskapsløftet.
For å rekruttere barn og unge til sporten vår, er det viktig at klubbene sender invitasjon direkte til elevene. Tilbud om gratis skøyteleie og ingen kursavgift bør være en selvfølge. Kontingenten betales først når barna har tegnet medlemsskap i klubben, påpeker Brechan.
Skøyteskolen
Brechan var rekutteringsansvarlig for skøyter i Sportsklubben Falken fra 2001 og han organiserte skøyteskole på Leangen med stort engasjement.
- Jeg måtte søke styret om å kjøpe inn flere par Roxa læreskøyter, slik at alle deltakerne fikk. Jan Kolberg kunne kunsten å slipe skøyter. Han og jeg sto i kjelleren min og klargjorde alle parene. Slik lærte jeg å slipe skøyter. Jeg kjørte hjem til alle påmeldte og leverte skøytene på døra. Vi var så heldige å få Kyrre og Brit Vatn til å ta seg av aktiviteten på isen. De gjorde en utmerket jobb. Jeg sendte brev til deltakerne, og oppdaterte dem om framdrift og stevner de skulle få delta på. På senere skøyteskoler fikk hvert barn utdelt sitt par med skøyter med navn på. De var alle stolte da de fikk sine egne skøyter, sier Brechan.
I dag er det mange idretter å velge mellom, hvorfor skal barn og unge velge skøyteforbundets grener?
- Jeg synes lagidrett er bra, men det er lett å falle utenfor og bli satt på benken. Det har dessverre blitt slik i barneidretten. I skøytesporten, en individuell idrett, kan barn og unge selv bestemme hvilket nivå de ønsker å være på. Det er plass til alle, og det finnes ingen reservebenk. Noen liker bare å gå på skøyter. Andre setter seg høye mål, og det mener jeg både klubber og forbund absolutt legger tilrette for. Ikke minst, skøyter er en samlende idrett, sier Brechan.
Kretsleder
I løpet av årene ble det flere og flere oppgaver for Brechan. Han fikk hovedansvaret for å arrangere klubbens lokale stevner. Ikke nok med det, i 2006 ble han grenansvarlig for hurtigløp i kretsen. Da Steinar Fagerheim, kompetanseansvarlig i kretsen, spurte om Brechan kunne tenke seg å være grenansvarlig for hurtigløp i kretsstyret, tvilte han litt.
- Jeg svarte at jeg bare var en skøytepappa og ikke kunne noe om skøyter. Steinar sa at jeg var flink til å organisere og at de trengte ildsjeler.
Så ble det slik. Jeg takket ja til vervet og har hatt denne funksjonen i 14 år.
Før kretstinget i 2019 spurte valgkomitéen om jeg kunne tenke meg å ta på meg vervet som skøytekretsens leder. Det var vanskelig å finne noen som ville ta ledervervet. Jeg svarte at det var OK, hvis jeg samtidig kunne fortsette å ha ansvaret for hurtigløp i kretsen, sier Brechan.
Samtidig som han ble hurtigløpsansvarlig i 2006 opprettet han kretsens nettside. Brechan legger hyppig ut nyheter og informasjon på sosiale medier og nettet.
Hva liker du best ved å være leder for skøytekretsen?
- Det er flott å få være leder av en skøytekrets som har aktivitet i fire av NSFs grener, hurtigløp, kunstløp, kortbane og roller derby. Jeg synes det er viktig å besøke alle grenene flere ganger i løpet av sesongen. En av utfordingene er at jeg ikke får besøkt klubbene Bjugn/Ørland SK og IL Braatt i Kristiansund, så mye som jeg hadde ønsket. De ligger et stykke unna der jeg bor. Det blir besøk kun når jeg er overdommer på kretsstevnene, eller assisterende overdommer på nasjonale løp som arrangeres der.
Tak over Leangen
Brechan brenner for mye, men han har en viktig fanesak som kretsleder. -Den aller største saken er å få tak over Leangen, fremhever Brechan.
Kretsen har en komite, med Nils Harald Brattgjerd i spissen, som jobber med dette. Brattgjerd er medlem Norges Skøyteforbunds anleggsutvalg.
- Vi håper at kommunen vil åpne for at private investorer kan bidra med penger, slik at Skøytehallen kan bli en realitet om ikke mange år. Det vil også være kjempesupert om vi hadde fått en rulleskøytebane i Leangens nærområde.
Overdommeren
Kretsleder Brechan har mange jern i ilden, og det et verv som betyr mye for ham. - Å være overdommer er flott. Jeg får være på isen under stevnet, og får kontakt med utøverne og trenerne/laglederne. Jeg er med på NSFs årlige overdommerseminar med overdommerne fra hele landet. Der er det ingen forskjell på om du er ISU-, internasjonal- eller nasjonal overdommer. Seminaret er veldig viktig for meg, da jeg ellers i sesongen utfører min overdommergjerning bare på arenaer i min egen krets.
Hva er dine største skøyteopplevelser?
- Min største skøyteopplevelse må være fra 2001- 2009. Jeg hadde hovedansvaret for skolemesterskapet på Leangen. På de meste var 2500 elever og lærere fra Trondheims barneskoler med i løpet av to februardager. Jeg berømmer banemannskapet på Leangen som la alt til rette for mange vellykkede mesterskap. Etter 2009 ble skolemesterskapet lagt på is. Skolebudsjettene strakk ikke lenger til for betaling av busstransport tur/retur Leangen.
En annen stor opplevelse var Norgeshistoriens første Roller Derbykamp, Nidaros mot Oslo Roller Derby i Trondheim, 2012. Husebyhallen var fylt til trengsel, nærmere 500-600 tilskuere. Det var full guffe med knall og fall og mange gode taklinger. NRD vant kampen med 195 - 55 poeng. Etter kampen var det, tross resultatet, bare blide spillere å se.
Korona og avlysninger
Vi kommer ikke utenom hvordan koronapandemien har påvirket skøytesporten i Sør-Trøndelag skøytekrets.
- Kretsens viktigste oppgave har nok vært å mane til ro og tålmodighet i denne perioden, sier Brechan. Vi måtte avlyse alle stevner. Det tradisjonsrike Hjallis` Æresløp i mars, Trondheim Open med kortbaneløp og NM Kortbane i Arena Nordvest. Værst var det nok for kunstløp og kortbane, som tidligere har hatt tilgang på sommeris til midten av juni, men en kompressor for isproduksjon kollapset. Den ble reparert, men pga korona ble ikke hallen islagt.
Den andre hallen, Leangen Arena ble lagerplass for smittevernutstyr for St. Olavs hospital. Ungdomshallen måtte stå i beredskap tilfelle behov for en drive thru teststasjon for Covid-19. Begge hallene fikk is igjen i august.
Ønsker for fremtiden
- Mitt ønske for skøytesporten fremover at vi fortsatt jobber for å fostre aktive til idretten vår. Vi må jobbe for at de aktive kommer seg over krisegrensen etter videregående skole, da mange gir seg, og at mange flere fortsetter opp til seniornivå.
Jeg har et stort ønske om at det ikke skal være så dyrt å drive med skøyter når man kommer på høyt nivå, og at Skøyteforbundet greier å skaffe sponsorer for å dekke de store utgiftene. Jeg liker ikke at løpere som skal representere Norge i landskamper og World Cup må betale en stor egenandel. Ikke alle foreldre har økonomi til dette. Det resulterer i at mange av våre beste gir seg som konkurranseløpere i hurtigløp, kunstløp og kortbane. Jeg ønsker at roller derby vil ta seg opp igjen og få større tilslutning. Det er viktig at denne grenen kommer på et høyere nivå, slik at de kan reise utenlands for å spille kamper.
Annet, du vil legge til?
- Jeg syns at det også er riktig å legge til at min kjære kone også er engasjert i idretten vår, og har vært sekretær både i klubben og kretsen. I dag er hun med på Falkens stevner som manuell tidtakersjef, en funksjon hun er veldig god på.
Etter at min sønn la skøytene på hylla tok han starterkurs, og er starter på lokale stevner i kretsen. På den måten gir han litt tilbake til skøytesporten som gjennom ti år ga ham så mye.
- Til slutt vil jeg benytte anledningen til å hilse til alle jeg kjenner, og ikke kjenner, i skøyte-Norge og takke for all tid de bruker for å gi barn og unge muligheter til å ta del i den fantastiske flotte idretten vår, sier ildsjelen Lars K. Brechan.
Fakta om Lars K. Brechan:
Dagens verv: Kretsleder, webansvarlig, nasjonal overdommer og starter.
Fakta: Pensjonist. Har vært gift med Torill i 36 år. Pappa til Trond (35), kommende svigerfar til Marita (33), og lykkelig bestefar til Robin (1½ år).
Født: 19. november 1952
Bosted: Trondheim, ikke langt fra Leangen
Klubb: Sportsklubben Falken
Sosiale medier: STSKs Facebookside og Youtube-kanal. Er også medlem i FB-gruppene Forum for skøytehistorie, Norsk skøyteframtid, og selvfølgelig #Skøyteglede -NSF`s delingskanal for skøyteglede og god praksis. Gjennom sesongen er jeg også aktiv i gruppa Skøyteis i Trondheim der jeg informerer om skøyteaktiviteter på Leangen.
Yrke: Pensjonert musikklærer og spesiallærer. Utdannet ved Musikkonservatoriet i Trondheim, med 1. avd. spes.ped. fra Trondheim lærerskole.
Fritidsaktiviteter/hobby: Musikk, og selvfølgelig skøyter.
- Jeg har også, siden 2006, jobbet med å samle historie om klubber i Sør- og Nord-Trøndelag som har hatt skøyter på programmet, og håper med tiden å få samlet dette i et eget heft
