Ann-Helen Hammer (23) fra Bergen er en av de yngste kunstløpdommerne i Norges Skøyteforbund (NSF).
Denne høsten inviterer NSF til dommerkurs i kunstløp. Før vi skal møte Hammer gir vi ordet til, koordinator for kunstløp og roller derby i NSF, Lise Røsto Jensen, som også er internasjonal dommer i kunstløp.
Hvorfor arrangerer NSF dommerkurs i kunstløp denne høsten?
-Rekrutteringen øker og vi har flere og flere stevner, så behovet for dommere er stort. I tillegg har mange av våre dommere/spesialister/kontrollere internasjonal status, noe som betyr at de har flere utenlandsoppdrag og ikke kan stille like ofte på stevner her hjemme. (Men akkurat denne sesongen ser det ut til at vi må holde oss mest i Norge pga. Covid-19). Vi startet også med lokale oppvisningstevner på hverdager forrige sesong, noe som var en stor suksess. Dette krever også flere ressurser.
Hvem kan melde seg på høstens dommerkurs?
Dette er et nybegynnerkurs, men det krever god kjennskap til sporten. Deltaker må være minimum 18 år. Det anbefales at deltakerne har vært kunstløper på høyt nasjonalt nivå, og har særlig kunnskap/interesse for sporten, sier Lise Røsto Jensen.
Kjærlighet for sporten
Ann-Helen Hammer (23) fra Bergen er en av de yngste kunstløpdommerne i NSF.
For henne betyr det å være dommer mer enn folk flest vet, smiler hun. - Jeg har så mye kjærlighet for sporten, og det betyr mye for meg å få muligheten til å være en del av miljøet, selv etter jeg har gitt meg som løper. For meg er det terapi å se på kunstløp og i tillegg få dømme det, sier Hammer som har vært aktiv løper i Loddefjord Idrettslag kunstløp (LIL) og Bergen Kunstløpklubb (BKK).
Hun sluttet som løper i 2016 og gjennomførte NSFs dommerkurs i 2018. Etter det satt Hammer som dommeraspirant på tre stevner for de yngste løperne, og til slutt tok hun en skriftlig eksamen, før hun ble godkjent dommer på nivå 1. I dag dømmer Hammer stevner i Norge. Målet videre er å dømme Norges- og Landsmesterskapet og senere en gang bli internasjonal dommer.
Hvorfor ble du dommer i kunstløp?
-Da jeg var løper hadde jeg alltid et ønske om å være en del av sporten, selv etter jeg hadde gitt meg. Jeg tenkte lenge på å bli trener, men jeg følte ikke det var rett for meg. Så tenkte jeg litt på å bli koreograf, siden jeg lagde en del av mine egne program og er veldig glad i å lytte og bevege meg til musikk. Det ble heller ikke noe av, da jeg ikke visste hvor jeg skulle begynne. Så tenkte jeg til slutt ; hva med å bli dommer?
Jeg er nå fortsatt en del av miljøet og jeg får se sporten fra en helt annen side. Jeg har alltid sett kunstløp på TV og fulgt med på konkurranser. Jeg pleide alltid å kommentere og dømme det jeg så på TV.
Hva liker du best ved å være dommer?
- Jeg liker best bare det å kunne se på kunstløp. Jeg elsker sporten og det gir meg mye. Det å være dommer har gitt meg et helt annet perspektiv på kunstløp og jeg forstår mer. Jeg får fremdeles være i miljøet, og det var det jeg ville.
Du er forholdsvis ny som dommer, hvordan opplever du det?
-Det var litt skummelt å være ny dommer i begynnelsen, men jeg føler meg mer komfortabel nå. Jeg ser veldig opp til de erfarne dommerne, og jeg vil alltid vise at jeg gjør mitt ytterste for å gjøre en så god jobb som jeg kan. Jeg har bare hatt god erfaring med det å være ny dommer, og jeg får alltid hjelp om det er noe jeg lurer på. Jeg føler meg godt ivaretatt av de andre.
Bodde i ishallen
Ann-Helen Hammer bodde nesten i ishallen da hun var aktiv løper. Hun var ofte på Iskanten i Bergen også i publikumstiden, gjerne i flere timer. Tok en pause, så utpå igjen.
Hvordan var det å drive kunstløp som barn og ungdom?
- For meg betydde kunstløp veldig mye. Jeg hadde alltid et sted å gå for å føle meg bedre, og jeg tilbrakte mye tid i ishallen. Jeg slet mye med konkurransenerver, så jeg følte aldri jeg fikk vist hva jeg egentlig kunne, men likevel likte jeg veldig godt å konkurrere.
Jeg begynte seint i forhold til det som gjerne er normalt, så jeg hadde aldri en plan om å satse, men jeg ville nå lengst mulig. Jeg var 12 år da jeg begynte og det gikk vel syv år før jeg måtte gi meg. Jeg elsket å lære nye ting og lage nye programmer.
Hammer har deltatt i mange konkurranser rundt i Norge, og hun har fått med seg et Norges- og Landsmesterskap. I 2016 deltok hun i Landsmesterskapet i Bergen, etter å ha trent hardt for å klare kravene til mesterskapet.
Hvordan opplevde du dommerne da du konkurrerte og gikk løp?
-Jeg husker jeg var ganske redd dommerne, og jeg synes de var ganske skumle der de satt. Nå som jeg har blitt kjent med mange av dem som dømte meg, så ser jeg at de ikke er skumle i det hele tatt, men bare en gjeng med herlige mennesker.
Trent øye
Dommersystemet i kunstløp kan virke omfattende og komplisert. Mange husker nok den gangen kunstløperne fikk rene tallkarakterer. Det var lettere for publikum å forstå det gamle poengsystemet, men på grunn av en dommerskandale under OL i Salt Lake City i 2002, ble dømmingen radikalt endret. Les mer om dommerskandalen nederst i saken. *2
I kunstløp ser dommerne et kortprogam og friløp i de fleste klasser. Det kan blir lange og intens dager for dommerpanelet. Fra kl. 09.00 til kl.18.00, bare avbrutt av noen varme- og spisepauser, sitter de tett ved vantet, innpakket i tepper og følger løpernes program. De lange øktene går fint for Hammer.
-Som sagt tidligere, er det terapi for meg å dømme. Jeg storkoser meg og klokken flyr hver gang jeg dømmer. Jeg tror at min store interesse for kunstløp, gjør at jeg klarer å holde lenge på konsentrasjonen. Jeg merker at dag nummer to alltid er litt tyngre enn den første, men jeg koser meg uansett.
Hvordan klarer dere å skille alle elementene fra hverandre når alt skjer i et raskt tempo på isen?
-Det har nok med at vi har et trent øye. Vi vet hvilke elementer som er hva, og det har aldri vært noe problem for meg. Selvfølgelig noen ganger kan det komme elementer ut i fra det blå, som vi kanskje ikke fikk med oss. Spesielt føler jeg dette kan skje med de yngre løperne. Men skulle dette skje, så er det veldig greit at vi da kan se elementet om igjen på video. Det er et viktig hjelpemiddel i dømmingen å kunne se elementer om igjen hvis det går fort i svingene, slik at vi dømmer riktig og rettferdig.
Hva er den største utfordringen ved å være dommer?
-En av de største utfordringene mine har vært dette med komponenter. Skille de forskjellige komponentene, vite hvor jeg skal ligge meg på skalaen og skille hver enkelt løper fra hverandre. Det er så mye forskjellig man ser en hel dag med konkurranse, men likevel mye likt. Jeg merker at jo flere stevner jeg dømmer, jo bedre blir jeg.
En annen utfordring har vært at jeg ofte savner å konkurrere selv.
Jeg hadde lenge bestemt meg for at jeg skulle bli dommer når jeg var ferdig som løper, men jeg hadde aldri trodd det skulle bli så tidlig som det ble. Jeg sluttet plutselig etter jeg fikk meg jobb i 2016, og da hadde jeg ikke lenger tid til å trene.
Jeg slet i mange år med ryggskade, og det var en av grunnene til at jeg ga meg. Jeg slet mye med savnet etter jeg hadde gitt meg.
Godt miljø
Som dommer er det mange man skal samarbeide med. Andre dommere, tekniske spesialister, funksjonærer og stevnearrangører for å nevne noen.
Hammer opplever samarbeidet med alle aktører som meget godt.
-Etter min erfaring er det alltid et godt samarbeid med alle i dommerpanelet. Alle er flinke mennesker på hver sin måte, og de bidrar til at konkurransene går på skinner.
Hvordan opplever du samarbeidet med klubbene?
- Samarbeidet med klubbene er veldig bra. Klubbene stiller opp og ordner det som skal ordnes i forveien og underveis. Vi blir tatt godt hånd om, og jeg har stor respekt for alle klubbene som stiller opp og arrangerer stevner, det er ikke bare, bare. Uten dem hadde det ikke blitt noe stevner.
Dommere bruker mye av fritiden på å reise rundt å dømme, hvordan er det å kombinere dommerjobben med annet arbeid, studier – familie?
- Jeg bruker mye av tiden min på kunstløp. Jeg følger med på så og si alle konkurranser som er live på YouTube, eller andre steder. Det hjelper meg til å bli bedre i dommerjobben. Jeg dømmer for meg selv, samtidig som jeg sjekker protokoller fra mesterskap, for å se hvordan jeg lå an i forhold til de dommerne som dømte konkurransen.
Jeg har ikke hatt noe problem med å kombinere dommerjobben med skole. Nå har jeg tatt opp fag som privatist, så jeg har en del fritid i forhold til en som studerer, eller jobber fulltid.
Hva er de viktigste egenskapene en dommer bør ha?
-Evnen til å se ting fra flere sider er viktig, og det at man kan diskutere saklig og godta at man har forskjellige meninger. En dommer bør vite hvordan en skal opptre profesjonelt. Vi spiller en stor rolle i konkurransene og vi har stort ansvar. Så dommere bør være både strukturert og ansvarsfulle.
Hva kreves av en løper som skal bli dommer?
-Det kreves stor interesse for sporten, en god del kunnskap om elementer og lignende. God konsentrasjon er viktig, det er tross alt lange dager med mye forskjellig å se.
Hvorfor bør konkurranseløpere som slutter med kunstløp bli dommere?
-Hvis løpere vil være en del av miljøet, selv etter de har sluttet å konkurrere, så er det å bli dommer en veldig fin vei å gå. Du får se sporten på en helt annen måte og kunstløp er fremdeles en del av hverdagen, avslutter Ann-Helen Hammer.
Fakta
Bor: Bergen (Askøy)
Alder: 23
Klubb: Loddefjord Idrettslag kunstløp (LIL)
Dømmer: Singel og synkro
Har dømt: Dømmer norske stevner, alle klasser. Har ikke dømt mesterskap ennå. Når Hammer rykker opp til nivå 3, håper hun å få dømme Norges- og Landsmesterskapet.
Hun er på nivå 2, NSFs dommerstige, som betyr at hun kan dømme alle klasser, både papirstevner og elektroniske stevner.
Andre interesser utenom kunstløp: Elsker å tegne og male. Det har hun gjort siden hun var veldig liten. Hun har nylig begynt å spille litt piano.
*1.Dommerkurs 12.-13.september – Info og påmelding
*2.Dommerskandalen i OL, Salt Lake City, 2002.
Det kom påstander om at parløpkonkurransen var fikset. To par endte med gull, men opprinnelig fikk Elena Berezhnaya og Anton Sikharulidze fra Russland gull og Jamie Salé og David Pelletier fra Kanada sølv.
Senere innrømmet den franske dommeren, Marie-Reine Le Gougne at hun ble presset av lederen av det franske kunstløpforbundet, Didier Gailhaguet til å dømme det russiske paret først. Avtalen var i bytte mot at Frankrike skulle få gull i isdans.
Skandalen var årsaken til at dommersystemet i kunstløp ble radikalt endret i det Internasjonale Skøyteforbundet (ISU).
