Skøyteforbundet / Nyheter / 2020 / MØTE MED - 10 års jubilant med suksess i Trondheim
andres ratdahl.png
Foto: Privat

MØTE MED - 10 års jubilant med suksess i Trondheim

I artikkelserien MØTE MED presenterer vi ulike mennesker som har betydning for en av våre grener, på eller utenfor isen.

For de minste er kortbane en fantastisk mulighet til å bli god på skøyter, sier Anders Ratdal. Han er styreleder, hjelpetrener, funksjonær og rundingsbøye på trening i Trondheim Kortbaneklubb.

Hastighet – liten bane

Interessen for kortbane i Norge øker, og de største miljøene finner vi i Trondheim og Oslo, Anders Ratdal, er en av gründerne i Trondheim Kortbaneklubb.
 - Jeg har alltid sagt at kunstløperne er utøverne med de beste og mest allsidige tekniske ferdighetene i skøytefamilien, men etter å ha blitt kjent med egenskapene til kortbaneløperne, mener jeg disse kommer som en god nummer to. Selv om det er bare venstresvinger, stiller det store krav til tekniske ferdigheter for å manøvrere i feltet i den hastigheten på en så liten bane.

Det er ti år siden ivrige hurtigløpere etablerte kortbaneklubben i Trondheim, som er den eneste klubben i Norge med kun kortbane som gren.
Hvorfor og hvordan det skjedde kommer vi tilbake til om litt.

Koronakrisen

Normalt har klubben sesong frem til påske, men koronakrisen gjorde at de måtte avslutte sesongen noen uker for tidlig.
 -Vi har akkurat startet fellestreningene i små grupper med god smittevernsdrill. Koronakrisen har ikke hatt stor innvirkning på klubbens aktivitet ennå. Vi er derimot spent på hva sesongen bringer, sier Ratdal.


Han har gått på skøyter siden han var en liten pjokk. Ratdals eldre bror gikk på skøyter og familien har alltid vært engasjert i idretten.

-Da jeg ble gammel nok til å stå på oppreist på skøyter var det helt naturlig at jeg også ble med på treningen, sier Ratdal, som var aktiv til rundt 24 år. Deretter mosjonsnivå.

-I dag er jeg på is og prøver å lære kortbane fra tid til annen, men det kan knapt kalles trening. Har trikot og hjelm, men jeg er på et moderat mosjonistnivå.

Hvorfor tok du på deg et verv i Trondheim Kortbaneklubb? 
Jeg var så heldig å få være med å etablere klubben sammen med et knippe fantastiske mennesker, og vi har vært aktive i klubben siden. Barna mine går på skøyter i klubben, så det er helt naturlig å være med å bidra hvor de er aktive, men jeg føler ikke det har vært noe å «ta på seg», mer et privilegium å få være en del av.

I tillegg til det administrative har vi en gjeng fantastiske instruktører og trenere som tar seg av det sportslige.

Vi har en egen tilrettelagt gruppe, og vi er spesielt glade i den gruppa. En fantastisk gjeng med masse entusiasme og idrettsglede som har hatt enorm framgang på isen. De er med på alle løpene våre i Norge, og de har til og med begynt å representere internasjonalt, gjennom Special Olympics arrangementene, sier Ratdal.

 

2010 Italia – «never ever give up»
Siden tidlig på 1980-tallet drev Anders Ratdal med hurtigløp, men i 1993 skjedde det noe som fikk øynene opp for kortbane. Han så kortbane i forbindelse med laget som var under oppbygging til OL på Lillehammer.

- Jeg syntes allerede da det så spennende ut, men brukte mye tid på å bli så god som mulig på langbane, at det ble litt glemt. Det var ikke før under et veteranmesterskap i Italia i 2010, at noen av oss gamle langbanetravere fant ut at vi ville prøve å etablere et kortbanemiljø i Trondheim.

Da vi kom hjem fra Italia fulgte vi ideen fra hotellrommet, og vi stiftet klubben 10. mai, 2010. Da var vi syv-åtte medlemmer uten istid, utstyr eller kortbaneerfaring, men full av pågangsmot.  Med god hjelp fra Trondheim kommune fikk vi 45 minutter istid på Leangen, og vi startet den første skøyteskolen. Første semester var det syv barn på isen, der seks var styremedlemmers barn.  Med mottoet, «never ever give up» har skøyteskolen blitt fundamentet og bærebjelken i klubben. Nå har vi to fulle semestre med 50-60 barn på isen hver uke. Vi bygger i bredden for å nå toppen.

Hva er forskjellen på kortbane og hurtigløp?

Kortbanen er 111 meter. Fire – seks løpere starter i hvert heat, og rekkefølgen i mål teller mer enn tiden, forklarer Ratdal.

Man løper en distanse i et cupsystem, på samme måte som en skisprint. Man kan starte på et kvartfinalenivå, avhengig av hvor mange løpere som deltar.  De beste i hvert heat kvalifiserer seg til A-semifinaler, de neste til B-finaler, og så videre. På klubb og nasjonalt nivå arrangerer vi alltid stevnene slik at alle får gå like mange finaler, men i større internasjonale stevner blir man slått ut etter hvert.

Du samler poeng pr distanse og vinneren blir kåret ved å legge sammen poengene fra alle distansene.  
Kortbane er mer taktiske ferdigheter enn langbane. I og med at tiden ikke spiller noen rolle, er det like viktig å gå smart som å gå fort, sier Ratdal.

De taktiske ferdighetene er mer vektlagt i kortbane. Løperne trener på banevalg, forbikjøringer og andre momenter som er viktig for å kunne komme først til mål.

Stafett er en treningsform, fordi det er en viktig del av konkurransen. Det er en effektiv måte å holde høy fart over lang tid.

Egen klubb – egen gren
Gründerne valgte å etablere en egen klubb, fremfor å bli en del av et etablert lag, for å sikre at de fikk fokus på å bygge kortbane som en egen gren.
-Vi har mange i klubben som driver med både lang- og kortbane, men jeg tror det var avgjørende for oss at vi startet med et så sterkt fokus som vi gjorde. Kortbane supplerer  langbane med uforutsigbarhet og  krav til taktiske ferdigheter. Det er ikke er like framtredende i langbane, sier Ratdal.

Går på rompa
-Kortbane på høyere konkurransenivå er fart, spenning, action og taktikk. Selv om det alltid er gode skøyteløpere som vinner til slutt, er det lite som skal til før man får et feilskjær og er ute i en sving, eller blir hindret av en som går på rompa foran deg.

Kortbane har en fin konkurranseform for de minste barna. Alle får konkurrert på sitt nivå. Kortbane er inkluderende og sosialt, akkurat slik jeg opplever det meste av skøytemiljøet. Vi har treninger hvor vi har stort spenn i alder og ferdighet. Det er en flott dynamikk når voksne, ungdommer og barn møtes på isen, sier Ratdal.

I fjor etablerte vi et samarbeid med Einar Agdestein for å gi de eldste ungdommene et bedre sportslig tilbud. Det ga mersmak og vi viderefører tilsvarende ordning neste sesong.

Hvordan er miljøet i Trondheim Kortbaneklubb?

-Miljøet er godt og preget av mangfold og inkludering.  Onsdager er den store kortbanedagen. Da er alle treningsgrupper på isen.

Vi har gode treningsforhold, selv om vi ønsker flere ishaller i Trondheim, har kommunen og Idrettsrådet gjort en formidabel innsats for å gjøre den isen vi har tilgjengelig for alle som driver med aktivitet.
Alt ligger til rette for at vi kan fortsette å vokse i Trondheim. Klubben arrangerer egen sommerleir i Trondheim, og noen medlemmer drar en uke til Oberstdorf i august. Der samles store deler av grasrota i Europa til masse trening og moro.

Internasjonalt miljø
Kortbane er i vekst internasjonalt.  Tradisjonelt har de store nasjonene vært Korea, Kina, Russland, USA og Canada, men de siste årene har det blomstret særlig i Europa med Nederland i spissen. Videre er det stor aktivitet i Italia, Ungarn, Tyskland, Frankrike og England.

Hvilket nivå har Norge i kortbane internasjonalt?

-Etter at Einar Agdestein ga seg har vi ikke løpere på internasjonalt nivå i senior, men vi biter litt fra oss i de yngre klassene. Det arrangeres en europeisk cup for aldersbestemte løpere under navnet Star Class, for Vest-Europa og Danubia Cup for Øst-Europa. Forrige sesong hadde vi med 11 løpere der, og to løpere kvalifiserte seg til finalehelga, sier Ratdal.

Hvilket tips har du til løpere som har lyst å begynne med kortbane?
-Det viktigste er å hive seg uti det. Det er overhodet ikke skummelt. Bor du i nærheten av Trondheim, eller Oslo finnes det et miljø som garantert tar imot deg.
Er du langbaneløper er kortbane et fantastisk supplement til den vanlige treninga. Noen økter med svingene på en kortbane vil gjøre at du spiser siste indre på 500 meter til frokost, sier Ratdal.

Har du noen drømmer for kortbane?
-Norges Skøyteforbund, med styremedlem Henning Hagelund i spissen, starter i disse dager et prosjekt for å løfte kortbane som gren i Norge. Min drøm er at prosjektet lykkes, slik at vi får en bærekraftig idrett over hele landet.
 Jeg drømmer om å få til de samme koblingene mellom langbane og kortbane, som vi ser i land som Canada. Jeg er overbevist om at et bredere hurtigløpstilbud er framtida for denne delen av skøytesporten. En slik nasjonal bredde vil gi toppløpere om noen år. Men for meg er bredden det aller viktigste, presiserer Anders Ratdal.
------
Norges Skøyteforbund gratulerer Trondheim Kortbaneklubb med 10 års jubileet.
-------

 

FAKTA

Medlemmer: 250 - Medlemsmassen er kjønnsmessig fordelt ca. 50/50, men aktive løpere har en overvekt på gutter.
Hvordan rekrutterer dere medlemmer til kortbane?
Vi rekrutterer gjennom skøyteskolen vår. Den er delt i tre nivåer og mange av barna går på skøyteskolen i flere år før de går over i treningsgruppen for de yngste løperne. Da er de typisk 7-8 år.


Fakta om Anders Ratdal:
Alder:  43
Født: Trondheim
Bor: Trondheim
Klubb: Trondheim Kortbaneklubb

Fritidssysler utenom kortbane: Jobb og familie. Sykler litt.

 

Lerøy Statnett Fila Polar Fuel of Norway ABUS Sparebanken Øst Sparebankstiftelsen DNB