Debatten trekkes opp av at det nå er flere løpere som har valgt å legge opp skøytekarrieren. Det er ikke noe nytt i år, og det er heller ikke spesielt unikt for skøytesporten. La meg likevel få presisere at det også for oss i ledelsen i Norges Skøyteforbund er stekt beklagelig at ikke enda flere ønsker å holde på som aktive utøvere enda lenger.
Utfordringene knyttet til forhold som økonomi, utdanning og treningsmuligheter, gjør det ofte krevende for idrettsutøvere som enten er på vei opp, eller som ligger hakket bak de aller beste, å kunne fortsette den idrettslige karrieren de har sett for seg. Det er synd, men det er også et faktum og en realitet som over tid har preget all idrett, ikke bare skøyter.
Spørsmålet er jo hvem som skal ta ansvar for at det er mulig for «de nest beste» å fortsette? Og hva med de som ligger hakket bak dem igjen og har lagt ned timer og år med trening, og kanskje også betydelig med penger, men ikke har nådd opp til de forventningene de hadde? Hvem skal sørge for at de fortsetter?
Svaret er sammensatt og svaret er at dette er et løft vi som idrettsorganisasjon må gjøre sammen; forbund, krets, klubb og den enkelte utøver. Svaret er ikke å peke på det man omtaler som NSF, i betydning ledelsen i Norges Skøyteforbund.
Fem grener med bredde og topp
Som leder for Norges Skøyteforbund har jeg ansvar for at vi som forbund ivaretar våre fem idrettsgrener både i et breddeperspektiv og i et toppidrettsperspektiv. Det er en stor og utfordrende oppgave der vi skal legge til rette for rekruttering og breddeidrettstilbud, samtidig som vi skal ha en toppidrettssatsing der vi forventer at utøverne leverer på høyeste internasjonale nivå.
Det vil likevel ikke si at vi som forbund kan gi et tilbud til alle som har lyst til å satse. Det har vi hverken kapasitet eller økonomi til.
Styret og administrasjonen i Norges Skøyteforbund skal legge rammene til rette for at klubbene skal kunne drive rekruttering og gi et tilbud til flest mulig. På forbundsnivå har vi ansvaret for forbundslag og rekrutteringslag. Heldigvis er det mange som ønsker å bli en del av toppidretten. Men toppidretten er også knalltøff. Der er det ikke plass til alle.
Norges Skøyteforbund har de siste årene hatt flere forbundslag på ulike nivåer i både hurtigløp og kunstløp. Vi har fortsatt ulike nivåer på vår satsing, men har for kommende sesong, noe færre løpere og færre lag. Dette har både med det praktiske å gjøre, men ikke minst med det økonomiske å gjøre. Norges Skøyteforbund kan ikke ta ansvar for oppfølging og utvikling på alle nivåer. Det er opp til klubber, kretser og ikke minst den enkelte. Det er ikke alltid mulig. Det er beklagelig, men realitet.
Muligheter for «de nest beste»
Hadde vi i Norges Skøyteforbund hatt ubegrensede ressurser, kunne vi gitt tilbud til mange. Det kan vi som de aller fleste forstår, ikke gjøre. Vi har et klart sportslig mål for de aller beste og en strategi og plan for hvordan vi rekrutterer videre. Når det gjelder «de neste beste» er vi heldige som har relativt mange som går under denne kategorien. Flere av disse satser også videre i full forståelse av at det ikke kan være i regi av Norges Skøyteforbund. Vi vil likevel ha et godt samarbeide med løpere som presterer og kunne gi muligheten til representasjonsoppdrag og dermed også å trene med forbundslagene i ulike sammenhenger.
Det er også eksempler på at klubber har etablert satsingsgrupper, som Team Sørmarka i Stavanger Sandnes Skøyteklubb, Mjøs-team og Team Sprint. Her blir løpere utenfor klubbene invitert til å delta med sikte på å nå landslagsnivå. Dette er miljøer som forbundsledelsen nå vil styrke samarbeidet med ytterligere. Vi skulle gjerne sett at det lå til rette for flere slike miljøer, men der er det flere kritiske faktorer som må plass, ikke minst anlegg.
Alle får derfor ikke plass i de lagene som eksisterer, men jeg har også fått tilbakemelding på at flere har fått tilbud, men takket nei til det, da det er vanskelig å få til i forhold til mulige studier, økonomi osv. Vi vet det er krevende, men slik er dessverre idretten på toppnivå.
Jobber for å bli bedre
Det er helt sikkert ting vi i ledelsen kan gjøre bedre for å legge enda mer til rette for å få flere til å fortsette å gå på skøyter. Det jobber vi med hver dag uten at det nødvendigvis er synlig for hver enkelt der ute i skøytefamilien.
Vi jobber også sentralt med å holde en så god kontakt med klubber og miljøer for å kunne samarbeide og legge til rette for at utøvere skal få en så god overgang som mulig fra klubb og region over til eventuelle landslag.
Vi jobber også kontinuerlig for å kunne sikre best mulig økonomiske rammer for flest mulig, uten at det nødvendigvis er veldig synlig utad. Uten å komme inn på temaet om egenandeler, så er det også noe vi selvsagt jobber med å få bort.
Vi har altså en viss kake som skal fordeles og da er det ikke mulig å servere en bit til alle som ønsker det. Så er det mulig å være uenig i hvordan kaken fordeles, men her har vi altså et ansvar å gjøre prioriteringer ut ifra de retningslinjer Norges Skøyteforbunds høyeste organ, Tinget, har gitt.
Vi er alle Norges Skøyteforbund
Avslutningsvis vil jeg minne om at Norges Skøyteforbund er et lite forbund der administrasjon består av tre heltidsansatt og en deltidsansatt i tillegg til våre ansatte trenere. Styret består av hardtarbeidende mennesker som gjør dette på fritiden i sin hengivenhet til skøytesporten. Sammen med alle aktive, trenere og frivillige i klubber og kretser utgjør vi Norges Skøyteforbund. Det er altså vi sammen, som har en jobb å gjøre.
Mona Adolfsen
President Norges Skøyteforbund
