Både Norges Idrettsforbund og kulturdepartementet har vedgått at det er etterslep generelt på idrettsanlegg, og spesielt utviklingen av is- og skøyteanlegg. Derfor har NSF vært spesielt aktive både overfor NIF, men også direkte overfor sentrale myndigheter, for å bedre rammevilkårene for å utvikle kunstisanlegg. NSF har utarbeidet et dokument som peker ut prosjekter som prioriteringsmessig er strategisk viktige for norsk skøytesport. Dette er både konkurranseanlegg i store bysentra, men også andre is- og skøyteanlegg på strategiske områder i Norge som i dag ikke er dekket.
NSF er derfor skuffet over at det er vanskelig å få fortgang i oppgradering og modernisering av skøyteanlegg i storbyer som Oslo, Bergen og Tromsø. Til tross for erkjennelse av utdatering og vedlikeholds-svikt på eksisterende anlegg i disse byene, er det vanskelig å få den politiske godvilje realisert når NSF utfordrer positiv vilje fra politikerne i fest-taler. Dette er en del av forklaringen på at utøvere med potensiale ikke finner det mulig å videreutvikle seg. Klubbene deres har ikke anleggsforhold som kan tilby gode nok trenings- og utviklingsvilkår. Denne problemstillingen kommer i tillegg til det faktum at skøyteanlegg er lavterskeltilbudet for rekruttering og folkehelse.
NSF er også skuffet over at Hamar kommune, som en av avtalepartene i driften av Nasjonalanlegget Vikingskipet, har vedtatt å redusere sitt bidrag til å islegge anlegget når inneværende avtale nå er utløpt. Slik NSF tolker intensjonen i avtalen fram til 2020, skal Hamar kommune, som erstatning for et nytt skøyteanlegg i byen etter Hamar Stadion, sikre utvidet istid for hurtigløp og bandy i Vikingskipet. Når Hamar IL prisverdig påtar seg sommer-is på eget initiativ, vil dette nødvendigvis påføre klubben risiko som må dekkes inn ved at bruken av sommeris bli mer kostnadskrevende for brukerne. Dette er i dårlig harmoni med NIFs intensjon om å holde kostnadene ved idrettsutøvelse på et nivå som alle kan ha råd til. Dessverre er dette en trend som også gjelder kunstløp der NSF i flere år har erfart at lokale klubber har måttet finansiere sommer-is privat. Månedlige kostnader mellom 250.000 og 350.000 kroner er normalt. Likevel er det nødvendig for å kunne gi et tilbud om is, men det harmonerer ikke med ovenfornevnte sentrale NIF-målsetting om idrett for alle.
Det er heldigvis også lyspunkter som gir håp og tro for en god utvikling av norsk skøytesport. Her må Kristiansund spesielt nevnes som i 2018 åpnet skøytehallen Arena Nordvest etter iherdig innsats fra idrettslaget Braatt. Rehabiliteringen av Maier Arena i Tønsberg er også gledelige anleggsnyheter i skøyte-Norge.
De siste dager og måneder har også fokus på behovet for en oppgradering, helst med halloverbygg, til kunstisanlegget på Valle Hovin kommet i offentlighetens søkelys. Dersom dette medfører at hovedstaden endelig får på plass et tidsmessig skøyteanlegg om noen få år, vil dette også kunne sette fart i videreføringen av skøytesport som en stor nasjonalidrett. Oslo er uansett lokomotivet i norsk idrett uavhengig av idrettsgren.
Sammen med de eksisterende skøytemiljøene rundt om i landet er det inspirerende å arbeide med skøytesport i NSF på styrenivå, men vi kan ikke legge skjul på at det er «hull» i den norske geografien når det gjelder tilgangen til skøyteanlegg. Disse må dekkes for at eksisterende og potensielle talenter skal få utvikle seg til nasjonale og internasjonale topp representanter for norsk skøyteidrett.
Mona Adolfsen Frode Bøhm
President Visepresident/leder anleggsutvalget
