Alle foto: Tove Solbakken
Alle foto: Tove Solbakken

Verdensmester Luca Lanotte pusher kunstløperne ett steg videre

I helgen var selveste Luca Lanotte hovedtrener for landslagssamlingen i Askerhallen. Luca er tidligere både Europa- og verdensmester for Italia med sin partner Anna Capellini, og det er første gang NSF henter inn en isdanser til denne rollen.

Det ble ingen flying start for Luca Lanotte på hans første Norgesbesøk. Bagasjen forsvant på veien og dukket ikke opp før det var tid for hjemreise søndag, men han tok det hele med et smil, og fikk låne både skøyter og klær av gode trenerkollegaer. Det ble to intense, men inspirerende dager på is for ham og de norske løperne på landslag og rekruttlag, samt noen ekstra inviterte. Skjær, fart, kroppslinjer og bevegelse i knærne var hovedfokus, det isdansere trener på hver eneste dag, men som kanskje var uvant for disse jentene, som er mer vant til å ha fokus på hopp og piruetter.

IMG_2917.JPG

Er det første gang du er i Norge?

Ja, det er veldig fint. Jeg reiser mye, enda mer nå enn da jeg var aktiv selv. Før dro jeg bare til mine egne konkurranser, nå reiser jeg med alle løperne mine.

 

Hvordan er det å jobbe med det norske landslaget?

Det er flott, alle er så hyggelige. Jentene er veldig fokusert, de jobber hardt, selv om de selvsagt blir slitne mot slutten av dagen. Det er intenst og mye å trene på, men slik er det for alle, da er det viktig å gi et ekstra push, ekstra inspirasjon til å fortsette.

 

Når man jobber basic slik du gjør denne helgen, er det viktig å jobbe med detaljer?

Ja, det er veldig viktig for løperne å forstå at forskjellen ligger i detaljene. Man må ta seg litt mer tid på hvert skjær, holde buen litt lenger i tretallene før man snur, få litt mer glid, litt mer akselerasjon. Det er slik jeg jobber med alle løpere. Fremskritt kommer gjennom hardt arbeid, man må ofre noe, det kommer til å gjøre litt vondt. Man må takle at treneren sier til deg at ting ikke er bra. Det er derfor treneren er der. Det skal selvsagt være et godt treningsmiljø og god stemning, men man må også være litt tøff.

 

Norge er en liten kunstløpsnasjon, Italia var heller ikke blant de største, men har siden 1990-tallet vokst og har i dag mange toppløpere i mange kategorier, og har tatt mange medaljer de siste tiårene. Hvordan har dere jobbet?

Tidligere var det ikke så seriøst i Italia. Kunstløp ble sett på som en slags «kosesport». Vi fikk kanskje fram noen gode isdansere hvert fjerde år, men det var det. Så kom Barbara Fusar-Poli og Maurizio Margaglio og viste at det var mulig å komme fra Italia og bli verdensmestere. De ble forbilder for alle som kom etter, og ikke minst Carolina Kostner også, hun er jo dronningen. Etter hvert ble kunstløp sett på som en ordentlig sport, der man kan vinne medaljer og få gode resultater internasjonalt. Forbundet begynte å jobbe mer seriøst, gi mer støtte og backing. Tidligere var ikke apparatet rundt løperne så seriøst, de var ikke så forberedt på det som krevdes for å ha løpere på toppnivå, det har blitt helt annerledes.

 

Dere har flere gode treningssentere nå!

Ja, jeg jobber i Milano, der er forholdene veldig bra. I Bergamo er det et stort treningssenter, Ondrej Hotarek er der, jeg samarbeider veldig bra med dem. Også Egna har gode forhold og i Torino er det to bra isdansskoler. Tidligere, på 90-tallet, tok italienske trenere løperne sine med seg til utlandet for å bli bedre, for eksempel til Russland til trenerne Tarasova og Tchaikovskaya, men nå jobber vi med å få de gode trenerne til Italia og skape stabile miljøer der, hvor man kan jobbe langsiktig.

IMG_2962.JPG

I Norge har vi jo ikke så mange løpere, vi har ikke så mange å ta av.

Nei, det er et problem i Italia også. Vi kan ikke belage oss på et stort antall, vi kan ikke bare plukke og velge. I stedet har vi vært flinke til å utvikle og optimalisere de talentene vi har. Trenerne våre har gode forbindelser, de samarbeider godt og etter hvert har vi klart å utvikle mange toppløpere. Vi har blitt gode til det. Vi må ta det vi har, selv om de kanskje ikke er de mest talentfulle og jobbe med det, få det til på et eller annet vis.

IMG_2768.JPG

Hvordan begynte du med kunstløp?

Søsteren min gikk kunstløp og jeg var et sånt barn som ville gjøre alt storesøsteren min gjorde, så da begynte jeg også. Foreldrene mine sa «ja, ja, bare gå på skøyter, det er helt fint». De hadde en kaffebar de drev i 37 år, så for dem var det ikke så nøye. Jeg kunne jobbe i kaffebaren eller bli kunstløper. Foreldrene mine blandet seg aldri i treningen min. De fikk ikke med seg at jeg begynte å bli god og vant medaljer på Junior Grand Prix før folk fra forbundet spiste lunsj i kaffebaren og fortalte dem det.

 

Og hvordan begynte du med isdans?

I hallen jeg trente var det en stor isdansskole, drevet av Michael Webster. Det var et veldig etablert miljø for isdans, så med en gang de så en gutt, dro de tak i ham og sa «Han er vår!». Men det var ikke bare det. Jeg elsket å danse, jeg elsket rytmen og musikken, skuespillet, jeg har alltid hatt det i meg, det var ikke bare noe trenerne ba meg gjøre. Og etter hvert som årene gikk, likte jeg det bare bedre og bedre. Og som sagt, da Barbara og Maurizio var på topp på 90-tallet, wow, de var våre guder. De vant VM da jeg og vennene mine gikk i novice og junior, og vi bare «Wow», det var fantastisk.

 

Nå er du både trener og koreograf. Isdans er jo den mest kreative disiplinen, så det er alltid så spennende når  isdansere blir koreografer. Hvordan jobber du?

Koreografi er morsomt, men lunefullt. Noen ganger jobber jeg med tenåringer jeg aldri har møtt og jeg skal få ut deres følelser, for det er det som er poenget med koreografi – du skal få ut følelser. Hvordan møter jeg en løper som er veldig lukket? Jeg prøver å ikke invadere, ikke være for på, i stedet ta det rolig og la løperen åpne seg i sitt tempo. Andre er veldig engasjert og mener masse om musikk og bevegelser, da må de kanskje bremses litt. Det er jeg som bestemmer, jeg må lede den kreative prosessen.

Kan du fortelle mer om nettopp den kreative prosessen?

Jeg starter med musikken, spør om løperen har noen preferanser, ser om det gir mening. Jeg gjør research på løperen, ser på video hvis jeg ikke kjenner han eller hun fra før. Hvilken type løper skal jeg jobbe med? Elegant, kraftfull, eventyrlysten, introvert, mystisk? Det tar tid å finne det helt rette, det blir aldri full klaff på første forsøk, det er fint å jobbe med løpere over flere sesonger. Jeg hadde en trener en gang som sa at koreografi skal være som en dress – den skal passe deg perfekt. Koreografien din skal selvsagt pushe litt, alle må utfordres, men den skal alltid være komfortabel.

 

Det er jo noe av det spesielle med kunstløp, det kan være like interessant å se en løper på 10.plass som å se den som vinner, fordi kunstløp har så mye mer enn andre idretter – det artistiske, det å gi en opplevelse til de som ser på. Hva tenker du om hvordan Norge bør jobbe for å få fram løpere på enda høyere nivå, ikke bare teknisk?

Jeg tror slike samlinger som dette er utrolig viktig! Jeg skulle ønske det hadde vært mer slikt da jeg var ung utøver. . Hvis jeg hadde fått være med på en slik samling, ville jeg følt med stolt, spesiell, det ville gitt meg følelsen av å være med på noe viktig, noe stort. Det ville vært veldig inspirerende. Vi hadde en camp i Bergamo for ikke lenge siden, der det ikke bare var kunstløp, men mange aktiviteter, vi hadde for eksempel hyret inn en proff skuespiller. Da får deltagerne følelsen av at de er med på noe annerledes, det får i gang hjernen og kreativiteten. Du blir utvalgt til å være med på samling, da føler du at det er noen som har tro på deg og gir deg denne muligheten til å lære, at du er spesiell, og så begynner tankene dine å tro på det også og du fortsetter å si til deg selv at du er spesiell, slik styrkes det mentale. Hvis jeg skal oppsummere karrieren min, er ikke alle titler og medaljer det viktigste. Det viktigste for meg er å bli anerkjent som en av de beste og mest talentfulle løperne. For mange er det en katastrofe hvis de ikke vinner. Det er feil fokus. Det er viktig at unge løpere ikke tenker så mye på resultater. De skal heller tenke: Hva har jeg å gi? Hva kan jeg bidra med i denne sporten som er bare mitt? Slik bringer vi kunstløp framover, og det er mulig for alle nasjoner.

IMG_2674 copy.jpg

Lerøy Sparebanken Øst Fila Borg forvaltning Rudy Project