Bilde hall bredde.jpg

Status NSF anleggsutvalg 2020

STATUS NSF ANLEGGSUTVALG 2020

 

Styret i Norges Skøyteforbund har oppnevnt følgende medlemmer til NSF Anleggsutvalg for tingperioden 2019 – 2021:

  • Frode Bøhm (leder), NSF Visepresident (Stavanger Sandnes Skøyteklubb)
  • Bjørn Thømt, Fana IL
  • Lillian Arnesen, Storhamar Kunstløpsklubb
  • Henning Hagelund, styremedlem NSF (leder breddeutvalg), Aktiv SK
  • Heidi Soleng, Tromsø SK
  • Nils Harald Brattgjerd, Falken SK
  • NSFs adm v/Håkon Dahl (Gen.sek.) og Svenn Erik Ødegård (koordinator)

 

Anleggsutvalgets mandat:

NSF Anleggsutvalg skal være en synlig ressursgruppe. Utvalget skal:

  • Innhente og ajourføre status på anleggsprosjekter for ulike skøyteaktiviteter
  • Gjennomføre et anleggsseminar i tingperioden
  • Årlig rapportere om anleggsstatus
  • Påvirke og være rådgivere for lokale initiativtakere til skøyteanlegg
  • Inneha oppdatert kjennskap til formelle prosesser for støtte til skøyteanlegg
  • Samarbeide med andre isidretter med sikte på anleggsutvikling

 

NSF Anleggsutvalgs arbeidsform i 2020

Anleggsutvalget i NSF skal primært være en ressursgruppe i den forstand at kontakt med regionale og sentrale myndigheter skal utgjøre et grunnlag for nettverk som lokale initiativtakere kan kontakte. Tekniske konsepter for utvikling av anleggene er best tilgjengelig gjennom den samarbeidsavtale som NSF har med Norconsult og faktiske erfaringer som andre utbyggere av skøyteanlegg har opparbeidet.

Den globale koronapandemien rammer gjennomføringen av NSFs planlagte aktiviteter på alle plan. NSF Ledermøte ble således avlyst og erstattet med et nettinformasjonsmøte med klubbene. Tingperiodens anleggsseminar som er del av anleggsutvalgets mandat, kunne derfor heller ikke gjennomføres. En kort anleggspresentasjon ble lagt fram under NSFs nettmøte.

 

En fysisk anleggspresentasjon ble gjennomført under sommerisen på Hamar da Teknisk komitè Hurtigløp (TKH) hadde et alternativt «seksjonsmøte» som normalt ville blitt gjennomført under NSF Ledermøte.

Anleggssituasjonen i skøyte-Norge

Hurtigløp på skøyter har ett av 5 Nasjonalanlegg i norsk idrett. Vikingskipet på Hamar innehar denne statusen som medfører delfinansiert drift fra Kulturdepartementet. NSF arbeider sterkt for at Vikingskipet beholder denne statusen også i framtiden når disse avtalene skal fornyes. Vikingskipet mottar over 11 mill.NOK fra Kulturdepartementet årlig. NSF er jevnlig søker av internasjonale mesterskap til Vikingskipet, noe som fordrer at anlegget vedlikeholdes for å ha topp internasjonal standard.

Sørmarka Arena i Stavanger har i 10 år eksistert som et topp skøyteanlegg for flere isidretter. Dette har medført flere internasjonale stevner, blant annet 3 World Cup hurtigløp. Også Fosenhallen i Bjugn har høstet anerkjennelse for gjennomførte nasjonale mesterskap og internasjonale verdenscuper for junior. Det siste tilskuddet av skøytehaller for hurtigløp i Norge er Arena Nordvest i Kristiansund med et forhåpentlig stort potensial for rekruttering og stevneavvikling. Ishallene for kunstløp og kortbane rundt om i landet viser at skøytesporten er interessant for mange aktivitetsnivåer, og i de større byene, som Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo er kapasiteten i stor grad sprengt for NSF sine grener.

Når det gjelder utendørs hurtigløpsbaner har vi velfungerende anlegg i rehabiliterte kunstisbaner som Leangen (Trondheim) og Maier Arena (Tønsberg). Også kunstisbanene på Jevnaker, Frogner stadion i Oslo, Slåtthaug i Bergen og på Geithus, arrangerer jevnlig nasjonale stevner. Det er også velfungerende kunstis skøyteanlegg i Skien og Båstad. Den globale klimautviklingen vanskeliggjør å planlegge nasjonale skøytestevner på naturis. Likevel makter Gol og Nord-Odal å gjennomføre terminfestede nasjonale løp uten kunstis.

Nye Inline-baner har vi de senere år fått anlagt i Asker, på Nordheimsund og i Sandefjord. Dette er en viktig rekrutteringsarena for hurtigløp på is, samtidig som inline som egen NSF-gren i seg selv har et stort vekstpotensial.

Roller Derby er NSFs yngste gren. Denne aktiviteten er det så langt ikke utviklet separat anlegg for, men her benyttes eksisterende idrettshaller.

NSF har på sine nettsider en oppdatert oversikt over eksisterende og planlagte is- og skøyteanlegg som er mer fullstendig enn ovenfor nevnte eksempler:

https://www.skoyteforbundet.no/anlegg/artikler/haller-og-baner-i-norge/

 

 

Strategisk prioriterte is- og skøyteprosjekt

Det viktigste anleggsrelaterte arbeidet NSF anleggsutvalg har foretatt i 2020 er utarbeidelse av strategi for å prioritere is og skøyteanlegg slik at anleggsdekningen i størst mulig grad blir landsomfattende. Oppdraget er gitt sentralt av Norges Idrettsforbund i forbindelse med at regjeringen skal legge fram en Idrettsmelding. NSF delte inn strategien i 2 grupperinger:

  1. Strategisk viktigste anleggsprosjekt for NSF
  2. Andre strategisk viktige anleggsprosjekter for NSF

 

Med strategisk viktige anleggsprosjekt er prosjekter som kan bidra til målsettingen om isflater over hele landet. Med de utsikter til klimautvikling i årene framover er kravet til kunstfrosne isflater helt sentralt. Som de viktigste strategiske anleggsprosjekter er tidsriktige konkurranseanlegg i tilknytning til store befolkningssentra. Rekruttering til sporten, både i bredde- og folkehelseperspektiv, krever kunstfrosne is- og skøyteanlegg i områder der dette er mangelfullt. Dessverre er det store geografiske områder i Norge uten is- og skøyteanlegg der vår idrett kan utøves regelmessig.

NSF har listet de strategisk viktigste is- og skøyteanlegg med realisasjonshorisont på 6 år:

  • 400m skøytehall Valle Hovin, Oslo
  • Rehabilitering med hall over kunstisbane i Tromsø
  • Tak over kunstisbane, Slåtthaug, Bergen
  • Tak over Leangen kunstisbane, Trondheim

 

Av andre strategisk viktige is- og skøyteanlegg har NSF listet:

  • Kunstisflate med 400m hurtigløpsbane, Lærdal, Vestland fylke
  • Kunstisanlegg Harstad, Troms og Finnmark fylke
  • Skøyteanlegg Lørenskog, Viken fylke
  • Hall over Vikane kunstisbane, Stord, Vestland fylke
  • Isflate med tak i Orkdal, Løkken Verk, Trøndelag
  • Takoverbygg Båstad, Viken fylke
  • Ferdigstilling av Sonja Henie ishall, Oslo

 

Denne oversikten står NSF fortsatt ved som strategisk viktige prosjekter. NSF støtter alle initiativ til is- og skøyteanlegg, og det meldes kontinuerlig om initiativ rundt om i landet. Noen av initiativene er nevnt nedenfor.

 

 

Status konkrete prosjekter

Sonja Henie ishall:

Oslo kommune har overtatt en ferdig hall som vil bli offisielt åpnet 01.01.2021. Anlegget er primært for kunstløp og kortbane. Dette er reflektert i tildelt tid i hallen og NSF vil arbeide for at Sonja Henie ishall også i framtiden skal forbli prioritert for NSF-grener.

Valle Hovin:

Etter hardt og utholdende arbeid, primært av interesseorganisasjonen for Valle Hovin, men med krystallklar støtte fra NSF for å sikre et tidsriktig anlegg i Oslo som hovedstad, er det bevilget 325 millioner til rehabilitering av utendørsanlegget på Valle Hovin. Prosjektet er tilrettelagt for halloverbygg i fase 2. Ferdigstilling fase 1: 2022.

Tak over kunstisbane, Slåtthaug, Bergen

Forutsetningen om rekkefølgekrav for Idrettsparken som skal romme tak over Slåtthaug blir sluttført i 2020. Finansiering av prosjektet venter på avklaring.

Tak over Leangen kunstisbane, Trondheim

Området er omregulert for framtidig skøytehall.

Takoverbygg Båstad:

Plan for byggestart våren 2021 med ferdigstilling samme høst. Reguleringsplan vedtatt i kommunen og finansiering i store trekk på plass.

Hall over Vikane kunstisbane, Stord

Stord kommune har vedtatt reguleringsplan og anlegget har, som følge av NSFs kategorisering av prosjektet som strategisk viktig, fått regionanleggsstatus. Under visse forutsetninger knyttet til NIFs mål om strategisk viktige anlegg, og fylkeskommunal støtte, vil det kunne bli avsatt budsjettmidler i 2021 og 2022 med byggestart 2022.

Kunstisprosjekt Harstad:

Harstad skøyteklubb og Harstad Ishockeyklubb har i samarbeid med Harstad Idrettsråd utarbeidet en felles plan for kunstisanlegg i Harstad i 3 faser som er tatt inn i Harstads kommunedelplan for perioden 2021-2030. Kunstis på 400m banen med hockeyflate i midten er tidfestet til 2023. Ishall er tidfestet til 2030.

For de øvrige opplistede NSF-prioriterte prosjekter er det lite konkret utover kjente positive politiske signaler, som foreløpig mangler konkrete bevilgninger og i begrenset omfang har gjennomførte reguleringsplaner. Leangen kunstisbane, Trondheim, er rehabilitert. Sør-Trøndelag Skøytekrets bidrar årlig med ønske om tak over anlegget til Trondheim Idrettsråd, som årlig legger fram en prioriteringsliste.

Status andre is- og skøyteanleggsprosjekter:

  • En kunstfrossen isflate for kortbane og kunstløp/ishockey som også benyttes til uorganisert aktivitet på is. Gjennom sparebankstiftelsen DnB har Norges Ishockeyforbund, Norges Bandyforbund og NSF bevilget 1 mill. NOK
  • Gjøvik. Utbetaling av tippemidler er foretatt og ferdigstilling av isflate med 285m hurtigløpsbane skal stå ferdig desember 2020.
  • En privat ishall i regi av Oslo Convention er reist. NSF har så langt ikke hatt tilgang til anlegget gjennom organisert aktivitet.
  • Åsane ishall, Bergen: Privatfinansiert ishall til ca 300 mill. Ferdigstilling av ishallen er forsinket som følge av koronapandemien. Modell for drift av anlegget uavklart
  • Takoverbygg Risenga kunstisbane. Risenga Idrettspark er under oppgradering, blant annet med nytt ishockeyanlegg for eliteklubben Frisk Asker. Asker kommune har studert Nordvest Arena i Kristiansund som mulig modell for tak over Risenga kunstisbane. Prosjektet er prioritert i Asker Idrettsråd og en mulighets-studie utføres av Oslo Economics og PWC.
  • Samarbeid med fotball om kunstgressprosjekt med kunstis vinterstid. Forslag til budsjett er oversendt Nesodden kommune.
  • Maier Arena. Det er vedtatt reguleringsplan for takoverbygg etter modell fra Arena Nordvest i Kristiansund

 

NSFs anleggsressurser

NSF har i flere år hatt et formelt samarbeid med konsulentselskapet Norconsult når det gjelder konseptstudier for is- og skøyteanlegg. Norconsult har utarbeidet studier i ulike faser for lokale skøyteklubber.

NSFs administrasjon har også en «database» med prosjektbeskrivelse av ulike anleggskonsepter for is- og skøyteanlegg i Norge og forbundet oppdaterer en oversikt over anlegg som er i drift, planlagte anlegg og anlegg under utvikling. Denne oversikten finnes på NSFs hjemmesider.

Nødvendig betingelse for realisering av anlegg: Lokalt initiativ

NSFs Anleggsutvalg bygger ikke anlegg, ei heller er anleggsutvalget et teknisk utvalg om anleggskonsepter.

NSFs anleggsutvalg er en ressursgruppe for lokale, regionale og nasjonale nettverk av initiativtakere som ønsker å utvikle is- og skøyteanlegg. Utvalget utøver påvirkning på politiske beslutningstakere og er støttefunksjoner for lokale initiativtakere og et bindeledd til Norges Idrettsforbunds anleggsarbeid. I tillegg utarbeides søknader om støtte, generelt og for konkrete prosjekter overfor Kulturdepartementet for å utløse ekstra støttemidler i den grad slike kan oppdrives.

 

Det finnes flere gode eksempler hvor godt lokalt initiativ har blitt positivt mottatt av lokale myndigheter.

Programsatsingsmidler for kostnadskrevende anlegg

I en periode ble det tildelt ekstraordinære programsatsingsmidler for kostnadskrevende anlegg som det kunne søkes om. NSF har eksempel på at slike ekstraordinære midler utløste realisering av kunstisanlegg blant annet i Kristiansund (utendørsanlegget) og på Jevnaker. NSF utøver påtrykk på Kulturdepartementet for at denne ordningen skal gjenopprettes.

Politisk påvirkningsarbeid

NSF støtter aktivt opp under NIFs idrettspolitikk generelt og anleggspolitikken spesielt. Det er bakgrunnen for at NSF prioriterte å møte NIFs utfordringene til særforbund med å utarbeide en anleggs prioriteringsliste som redegjort for ovenfor. I tillegg benytter NSF seg av ulike anledninger til å fremme synspunkter ved ulike møteplasser, som VM på Hamar. Her arrangerte vi også møter mellom Kulturdepartementet og lokale initiativtakere for konkrete anleggsprosjekt.

NSFs prioriteringsliste over strategisk viktige anlegg er et viktig innspil til regjeringens kommende Idrettsmelding som var planlagt å bli lagt fram for Stortinget våren 2020. Koronapandemien har medført utsettelse av dette viktige depertementsarbeidet.

Partiet Høyre inviterte NIF med særforbund til et innspillmøte i forbindelse med partiets partiprogram fram mot valget i 2021. NSF utfordret partiet på blant annet å konkretisere generelle ønsker som kan være mer bindende for anleggsutvikling over hele landet.

Utfordringer

Flere av de store byene i Norge mangler tidsmessige anlegg for utvikling av skøytesporten.

  • Oslo er i ferd med å få realisert Sonja Hennie Ishall. Dette vil være et løft for kunstløp og kortbane i hovedstaden, med de ringvirkningene og signaleffekt det kan ha for disse grenene i NSF. Utfordringen er å forbeholde dette anlegget til kunstløp og kortbane. Så langt foreligger det ikke garantier for at Sonja Hennie kun skal benyttes til NSFs grener.
  • Tromsø er regionhovedstad i Nord-Norge. Kunstisbanen i Tromsø har eksistert i mer enn 30 år og trenger rehabilitering. I flere år har NSF påpekt bekymring for forfallet av dette anlegget overfor Tromsø kommune som støtteorgan til de lokale klubbene i byen (Tromsø Skøyteklubb). Inneværende år har det vært noe fram og tilbake av lokale tiltak i Tromsø kommune for å kartlegge hva som må til for en rehabilitering av kunstisbanen i Tromsø som er ett av NSFs mest strategisk viktige anleggsprosjekt å få realisert. Med kunstisanlegget i Tromsø ute av drift finnes det ikke en eneste 400m kunstisbane nord for Trondheim. Det er uholdbart på kort og lang sikt dersom norsk skøytesport skal få tilbake sin naturlige posisjon som nasjonalidrett for alle nivå. I tillegg kommer betydningen for den nordlige landsdelen.
  • Bergen har hatt en del negative medieoppslag om forfallet til Kunstisbanen på Slåtthaug, samtidig som idrettsparken er under oppgradering med tilstøtende anlegg og infrastruktur. Takoverbygget over kunstisbanen er langt på vei prosjektert. Så langt har Bergen kommune forutsatt privat finansiering for at prosjektet skal kunne realiseres.

 

Det er store deler av Norge som ikke har is- og skøyteanlegg. Strekningen nord for Trondheim er nevnt. Det er ishaller i Narvik og Tromsø. Byer som Bodø og Harstad mangler tidsmessige anlegg for at norsk skøytesport skal kunne tilby gode rammevilkår for bredde og rekruttering.

Sunnmøre og Romsdal (med byene Ålesund og Molde) mangler kunstfrosne is- og skøyteanlegg.

Finansiering.

Det arbeides med ulike modeller for finansiering av idrettsanlegg utover dagens etablerte tippemiddelfinansiering som baseres på en tredeling mellom tippemidler, private og offentlige bevilgninger. Blant annet i Trondheim ses det på modeller for hvordan private investorer kan

få en mer sentral rolle i investeringsfasen mot en modell for ansvar for driftsutgiftene ved anlegget.

Skøytekretsenes rolle

NSF har initiert et initiativ for å kartlegge behov og roller for skøytekretsene. Et kretsledermøte 2. november 2019 brakte fram problemstillinger og illustrerte ulike måter skøytekretsene fungerer på i dagens skøyte-Norge.

En potensiell rolle skøytekretsene kan ha i framtiden er innen anleggsutvikling av is- og skøyteanlegg. Blant annet kan prioritering av anlegg i en region være en potensiell kritisk faktor som skøytekretsene kan ta et lederansvar på. Kunstisanlegg er kostnadskrevende anlegg, og uten en konsistent prioritering blir det problematisk å få gjennomslag for anlegg til skøytesport, uavhengig av hvor prekært et behov er.

 

Det var planlagt et oppfølgingsmøte med skøytekretsene i 2020 for blant annet å videreføre kretsenes rolle i anleggsutvikling. Koronapandemien har satt en stopper for denne planen.

 

Lerøy Statnett Fila Fuel of Norway ABUS Sparebanken Øst Sparebankstiftelsen DNB