ANLEGGSPROSJEKTER – FORSLAG TIL FRAMDRIFTSMAL

• Forbredene planarbeid
  1. Lag en behovsanalyse
     1. Målgruppe – antagelse på antall brukere og frekvens
        1. Brukergrupper (hurtigløp, kortbane, kunstløp, bandy, hockey, ispigging, publikum, annet)
        2. Fordeling på brukergrupper og åpningstider
        3. Aktivitet i dag (skøyteskole, trening, løp, paraidrett aldersgrupper)
        4. Type anlegg (banestørrelse, hel isflate, tak)
     2. Befest prosjektet
        1. I klubben
        2. I idrettsråd/idrettskrets/særkrets/forbund (sørg for å komme høyt på prioritetslista)

• Andre idretter/idrettslag

1. Lokale politikere
2. Andre viktige støttespillere/samarbeidspartnere

1. Fin alternative beliggenheter og avklar tilgjengelighet og evt. konflikter. Samt beskriv hvorfor de er egnet.
2. Vurder driftskostnader og muligheter til energieffektivisering (lag gjerne et regnskap)
3. Evaluer finansieringsbehov og alternativer

Note:

En god plan og gode forberedelser er alfa og omega. Kommer man skjevt ut i starten kan det bli krevende å komme tilbake på sporet og et dyrekjøpt feilskjær. Derfor er de grunnleggende sonderinger for å ta temperaturen på den politiske viljen (også de idrettspolitiske – idrettsråd, krets etc.) og samle inn en oversikt over uttalelser fra det politiske miljøet som man kan ta til inntekt for å få gjennomslag for et isbaneprosjekt. «ta dem ordet»

• Opprett en pådrivergruppe med mandat til å drive prosjektet

Note:

Viktig at man har en gruppe som er villige til å stå et løp mot realisering av et anlegg. Kontinuitet er viktig.  Denne må ha en viss bredde og tyngde med en slagside mot det politiske. Ideelt er å sette sammen en gruppe med idrettsfaglig bakgrunn, økonomikompetansen, politisk erfaring og byggteknisk kompetanse.

• Lag en visjon for prosjektet gjerne med et slagord

Note:

Hvor vil man og hvorfor? Erfaring er at bredde (egenorganisert aktivitet), helse, integrering (para- handicap idrett og fremmedkulturelle) og lavterskel er gode stikkord. Husk også på å tenke sommerhalvåret for å skape en visjon om helårsaktivitet. Unngå å legge mye tyngde på toppidrett og organisert idrett. Lag en god visjon som peker på disse viktige punktene. Synliggjør f.eks. «gratis» tilbud, gratis skøyteskole, skøyteutlån, lave kostnader for de som ønsker å drive organisert skøyteidrett. Aktivitet for hele familien, uavhengig av alder er også viktige punkter. Her står vi sterkt uansett hvilke andre idretter vi sammenligner oss med. Det er kun badeanlegg som har et lignende «allbruk» som en skøytebane og i en slik sammenligning er isbaner rimelige anlegg. Dette må gjentas og gjentas. Dette er det viktig å fremheve politisk. Bærekraft og miljø må ha en egen plass i visjonen. Pass på å lage visjonen så kort og presis som mulig.

• Opprette en møtelogg

Note:

Lag allerede fra starten av en møtelogg med referanse til tilhørende møtereferat. Viktig å oppsummere møter med politikere og oversende det til de politiske organer for å sikre at det blir protokollført. Erfaringen er at politikere skifter posisjoner i prosessen.

• Jobb med å skaffe en eller flere politiske sponsorer

Note:

Kunsten ligger i å få prosjektet til å bli en vinnersak for et eller flere partier og en politisk vinnersak. La politikere som støtter prosjektet få lov å skinne.

• Gjør anslag på brukerfrekvens

Note:

Brukertimer er = antall brukere/ sesong/år multiplisert med timer i aktivitet. Her er en god ide å synliggjøre kostnaden per. aktivitetstime. Dvs. avskrivning av investerte midler per år tillagt årlige driftskostnader delt på antall brukertimer. I et slikt regnskap kan man vise til at kostnaden per aktivitetstime er lav sammenlignet med mange andre anlegg. Dette regnskapet er viktig da man i prosessen ofte blir møtt med at isanlegg er svært dyre sammenlignet med andre anlegg. En sammenligning med f.eks. svømmehaller som har et bruksmønster likt isbaner (få aktive/organiserte og mange uorganiserte brukere) så vil denne sammenligningen vise at isanlegg er langt rimeligere. Lavterskel-argumentet i kombinasjon med høy aktivitet utover den organiserte idretten er god politisk næring.

• Lag en økonomiplan

Note: 

Her kan man gjerne jobbe med ulike finansieringsmodeller, gjerne i ulike varianter av privat-offentlig samarbeid. Se om det er bedrifter som kan bidra, evt. med å få anlegget oppkalt etter seg. Sjekk ulike støtteordninger også utover rene tippemidler. Vær godt forberedt på innvendinger på kostnader. Sammenlign med lignende anlegg og ikke vær redd for å stille de opp mot hverandre. Fotball står alltid sterkt, men alle spiller ikke fotball. Skøyter er en familieaktivitet som også passer godt for egenaktivitet. Her er blant annet helseverdien viktig å få frem. Lag den gjerne med referanse til antall estimerte aktivitetstimer. Beregninger viser at en time aktivitet sparer samfunnet i snitt ca. kr. 250,-

• Ha hyppige møter med politikere

Note:

Be om møter med politikere hyppig og svar ut utfordringer og innvendinger. Viktig å holde saken varm. Jobb med å stadig finne nye argumenter for å fremme saken. Referer gjerne til tilsvarende anlegg hos andre kommuner (politikere vil gjerne være best)

• Lag en kommunikasjonsplan

Note:

Bygg opp bred støtte for prosjektet. Bruk et spekter av sosiale medier. Engasjer ungdommen gjerne gjennom små Youtube-snutter med «morsomt» innhold. Vær kreativ og tenk utenfor boksen. Lag gjerne en egen gruppe som jobber med kommunikasjon og sørg for at den har yngre med. Pass på at man ikke blir usaklig i kommunikasjonsformen selv om man går på noen smeller. Vær nøye med å fremheve de som støtter prosjektet politisk. Forsyn lokal presse med saklige opplysninger og sørg for å få en sponsor i media som taler prosjektet sin sak i det offentlige rom. Saken må holdes glovarm til enhver tid. Sørg for å ha med en eller flere i gruppen som er god til å formulere seg.

Belag deg på mange nederlag, men tenk alltid neste skritt og aldri mist motet.