Skøyteforbundet / Nyheter / 2021 / MØTE MED: Kari-Anne Olsen - ISU-dommer, kunstløp
ISU-dommer Kari-Anne Olsen i Kiss & Cry, EM 2020
ISU-dommer Kari-Anne Olsen i Kiss & Cry, EM 2020

MØTE MED: Kari-Anne Olsen - ISU-dommer, kunstløp

I artikkelserien MØTE MED presenterer vi ulike mennesker som har betydning for en av våre grener, på eller utenfor isen.

Kari-Anne Olsen (47) fra Asker er en av Norges mest erfarne kunstløpdommere. Hun er både nasjonal og internasjonal dommer, og Olsen har dømt konkurranser i 30 år. 
Dommerjobben har ført henne rundt i verden, og hun har vært i de fleste ishaller i Norge.

- Min første konkurranse som internasjonal dommer var i 1997 i Piruetten på Hamar. Det var kjempeskummelt, men det gikk veldig bra. Overdommeren var Britta Lindgren, som noen kanskje kjenner igjen fra OL på Lillehammer i 1994, da Tonya Harding ødela støvelen på skøyta midt i programmet, forteller Kari-Anne Olsen.

Være i miljøet
Alle kunstløpdommere i Norge har selv drevet med kunstløp i yngre år.

 Kari-Anne Olsen er blant dem, og hun har nesten bare gode minner fra tiden som kunstløper.
-Mye hardt arbeid, og selvfølgelig av og til frustrasjoner over manglende fremgang. Det hendte jeg var litt nervøs, særlig hvis jeg hadde gjort det bra i figurer, eller kortprogrammet, sier Olsen.

Hun gikk på skøyteskolen i Askerhallen i 1979,  og begynte å trene med Asker-trener, Berit Steigedal i 1982.

Kari anne barn.png

Askerhallen, en av mine første konkurranser. Året er 1981

 

Hvorfor ble du dommer i kunstløp?

-Da jeg sluttet å gå aktivt følte jeg at jeg ikke var ferdig med kunstløp. Jeg ville finne en rolle som gjorde at jeg kunne fortsette å være i miljøet. Jeg hjalp til på skøyteskolen, og jeg trente litt sammen med en gjeng løpere som hadde sluttet omtrent samtidig med meg. Vi hadde lyst til å starte et synkroteam, men fikk det ikke til. Derfor meldte jeg meg på dommerkurs i januar 1990.


Hva er det du liker best ved å være dommer?

- Det er mange ting jeg liker ved å være dommer. Å være dommer er en stor del av livet mitt. Jeg har mange venner i miljøet, og det er spennende å bli kjent med nye dommere, nye arrangører og å se idrettsglede på alle nivåer.

Jeg har fått reise og dømme mange spennende steder. En annen ting er her hjemme, hvor jeg har vært heldig og fått følge mange løpere fra de er små, til de blir eldre. Det er morsomt å se deres utvikling . Og det er selvfølgelig fantastisk å dømme mesterskap med masse publikum og god stemning.

Det er mange hyggelige folk overalt. Jeg er både dommer og kontroller,  og da sitter jeg i teknisk panel og kjenner godt til spesialistene, data- og videooperatører.  Det er spennende å få nye dommere og spesialister, og se at det er yngre krefter som også brenner for dette. Det er særlig hyggelig at det er et par menn blant dommerne i Norge. Espen Røtterud Runås har vært med noen år, og Liam Solbjerg er vår andre mannlige dommer, påpeker Olsen.

Veien til internasjonal dommer

Kunstløp er en svært populær sport internasjonalt, og publikum følger gjerne sine favorittløpere verden rundt til store mesterskap. Dommerne har et stort ansvar og det kreves en solid kompetanse når de dømmer internasjonalt. Dommernes poengsummer følges med argusøyne av mange. En av Kari-Anne Olsens store internasjonale dommeropplevelser vil hun aldri glemme.

- I 2019 var jeg så heldig at jeg fikk dømme VM i Japan. Det var en fantastisk opplevelse fra ende til annen. Opplevelsen å sitte der med 18 000 elleville tilskuere, er et minne for livet.

Olsen dømmer som oftest kvinner og menn i internasjonalt kunstløp, men som internasjonal dommer dømmer man også parløp. (isdans er egen dommerutdanning).I Norge har vi ingen parløpere.

- Det er veldig morsomt å dømme parløp, men det er mye å følge med på, fordi det er to løpere og en del andre elementer som er unike for parløp. Jeg har vært så heldig at jeg har fått dømme parløp i flere mesterskap og det er helt fantastisk. Samspillet mellom løperne, løft og kast er veldig spektakulært.

Hvordan blir man internasjonal dommer?
- Den gangen i  1997, da jeg ble godkjent som internasjonal dommer var det Norges Skøyteforbund (NSF) som nominerte meg.  I dag må man ha en eksamen for å bli internasjonal dommer. Når man har vært internasjonal dommer i minst to sesonger, kan det nasjonale forbundet sende inn en søknad om at dommeren kan få ta eksamen og bli ISU-dommer*(se slutten av saken). Dersom overdommernes tilbakemeldinger i konkurransene man har dømt er gode, blir man godkjent for å ta eksamen. Den skjer hver høst i forbindelse med Nebelhorn Trophy i Oberstdorf . Det er en krevende skriftlig eksamen, dømming av menn, kvinner og par.

I tillegg er det en samtale i et slags dommermøte, som danner bakgrunnen for vurderingen. Som internasjonal dommer må man på oppdateringskurs hvert fjerde år. Som kontroller må man til Frankfurt for resertifisering med eksamen hvert tredje år.

I Norge har vi oppdateringskurs for dommere og spesialister hvert år. Det er viktig med disse kursene, fordi det ikke er så mange ganger alle dommere kan møtes og snakke sammen, evaluere sesongen og lære av hverandre. NSFs dommerutvalg er ansvarlig for faglig innhold på kursene, men vi har mange egne ressurser som vi bruker til ulike kurs. I forbindelse med Norgesmesterskapet og Landsmesterskapet (NM/LM) inviterer vi ofte en utenlandsk dommer, som også kan være til inspirasjon for de norske dommerne, sier Olsen. 


KA siste før pandemien.png

Junior Grand Prix høsten 2019

Objektiv
Det er en stor kontrast fra å dømme store internasjonale mesterskap til å dømme den yngste klassen i Norge som deltar på kunstløpstevner, oppvisningsløperne som er fra seks til og med ti år. De får ikke tallkarakterer, siden løperne ikke har konkurransealder etter barneidrettsbestemmelsene. Oppvisningsløperne får en skriftlig tilbakemelding fra dommerne, rett etter at de har gjennomført programmet.  De unge løperne må selv gå bort til dommerbordet for å hente lappen fra dommerne. Samtidig som de skøyter mot dommerne, kaster gjerne publikum små, koselige gaver på isen til dem. Et herlig øyeblikk for publikum, og forhåpentligvis for løperne og.

 -Det er kjempemorsomt å dømme oppvisning. Jeg pleier alltid å snakke litt med løperne når jeg leverer tilbakemeldingene til dem. Jeg tror de fleste trenerne ser ganske grundig på det vi skriver.

Hvilke tilbakemeldinger får dere fra løpere og trenere?

- Det er viktig at løpere og trenere leser detaljene grundig etter konkurransen. Det hender at trenerne tar kontakt og ber om en forklaring på de avgjørelsene vi har tatt. Som dommer skal man henvise trenere til overdommer. Som kontroller* er det nok flere henvendelser fra trenere. Det er viktig at trenere tar kontakt når de lurer på noe. Av og til kan slike møter være preget at mange følelser, men stort sett er det hyggelig. Det hender foreldre kommer med kommentarer og vil snakke med dommerne, men vi lar trenerne ta seg av kontakten.

Når vi sitter og dømmer er det ingen kommunikasjon i dommerpanelet, derimot er det dommermøter når konkurransen er ferdig. Da har vi faglige drøftinger rundt det vi har sett og dømt. Dømmingen er blitt mer objektiv, men det hender at dommerne er uenige. Ofte kan disse uenighetene forklares ved at dommerne forklarer hva de har vektlagt, og kan argumentere godt for det. Vi jobber selvfølgelig for at dømmingen blir så rettferdig og konsekvent som mulig, og vi har oppdateringskurs hver sesong.

Hvordan klarer dere å skille alle elementene fra hverandre når alt skjer i et raskt tempo?

-Jeg skjønner at det kan virke vanskelige for dem som ikke har holdt på med sporten, men det skjer egentlig automatisk når man ser et element. Det som kan være utfordrende er når jeg dømmer mesterskap og andre internasjonale konkurranser og løperne hopper triple og kvadruple hopp. De roterer så fort, at det er viktig å følge skikkelig godt med. 

Da Kari-Anne Olsen var aktiv gikk løperne også figurer, som en del av konkurransen.
I dag er ikke figurer med som egen del av stevnene.
- Det er viktig at løperne behersker de samme elementene som en del av programmene, påpeker Olsen.  Jeg dømte ikke så mye figurer. Det ble slutt på dem i 1990, men jeg likte godt å gå figurer da jeg gikk på skøyter. Det var en egen ro i hallen og alle var så konsentrert.


Hva er den største utfordringen ved å være dommer?

- Den største utfordringen er å gi løperne en riktig og rettferdig bedømming. Alle skal vurderes objektivt i forhold til de kriterier som gjelder. Det er mange ting å vurdere på meget liten tid, og da er det viktig at man som dommer har gjort de rette valgene.

Det er lange og intense dager når dere dømmer, hvordan klarer dere å holde konsentrasjonen fra kl.09.00-17.00 på en dag – du kan dømme over 160 løpere på en helg.  
-Det er faktisk ikke så vanskelig å holde konsentrasjonen når man er på jobb. Det er viktig med jevnlige pauser og nok mat. Klubbene er flinke til å sørge for en god pause midt på dagen med varm mat.   Når man jobber i teknisk panel er det greit at man kan snakke sammen underveis i konkurransen, sier Olsen.

Ønsker flere dommere!

Norges Skøyteforbund (NSF) ønsker å utdanne flere kunstløpdommere, fordi antall konkurranseløpere har økt i Norge de siste årene. Denne sesongen utdannes fire tidligere kunstløpere på nybegynnerkurs i regi av NSF. 

Hvorfor bør løpere som er sluttet med kunstløp, bli dommere?

-Det er viktig for norsk kunstløp at tidligere løpere blir i idretten, slik at miljøet blir større og vi kan utvikle oss. Løpere som nettopp har avsluttet sin aktive karriere kjenner reglene godt, og de har fremdeles kunstløpen i fingerspissene.

Hva kreves av en løper som skal bli dommer?

-Det er mange ting som er viktige når man er dommer. Dersom man går rett fra å være aktiv løper til å bli dommer, er det viktig at man kan være objektiv og ta raske beslutninger. Under en konkurranse gjør man hundrevis av små avgjørelser som er med og danner resultatet for konkurransen. Det er også viktig at man er villig til å ta imot veiledning fra mer erfarne dommere. ISU har klare retningslinjer for hvilke krav en dommer må oppfylle. Der står det blant annet om god fysisk helse og om å ikke la seg påvirke av tidligere prestasjoner.  Hver dag starter man med blanke ark, og en løper som vant forrige konkurranse trenger ikke vinne denne gangen og motsatt.

Hvordan er det å kombinere dommerjobben med annet arbeid og familie?

-Det er mange faser i livet. Nå som barna mine er store er det lettere å være borte å dømme, enn da de var mindre. Før jeg fikk barn var det også enklere. Jeg har, gjennom de 30 årene jeg har vært dommer, dømt ganske mange konkurranser hver sesong.

Hvordan opplevde du selv dommerne da du konkurrerte og gikk løp?

- Noen dommere var ganske skumle, mens andre kunne man snakke med. Jeg tror alle løperne hadde stor respekt for dommerne og vi turte ikke snakke med dem. Da jeg ble dommer selv var det fremdeles mange av dommerne som dømte meg som var aktive og de var veldig hyggelige alle sammen  og tok meg inn under sine vinger, smiler Kari-Anne Olsen.


Fakta
Bor: Asker kommune (Røyken)
Alder: 47
Klubb: Asker kunstløpsklubb
Tittel – dommer: ISU-dommer, ISU-kontroller
Dommer – mesterskap: Har dømt NM/LM, Junior-VM, EM, Four Continents og VM.
Yrke: Lærer på barnetrinnet

Andre interesser utenom kunstløp:
Når jeg ikke jobber, eller dømmer kunstløp, liker jeg å være sammen med familie og venner. Jeg liker å lese og å lage god mat.


Dommerkarriere – stikkord

Dommerkurs 1990

Godkjenning som dommer 1991

Nasjonal mesterskapseksamen 1992

Internasjonal dommer 1997

ISU-dommer 2006

Internasjonal kontroller 2008

ISU-kontroller 2011

*ISU-dommer: Man er da kvalifisert dommer på høyeste nivå og kan dømme både VM og OL. En dommer bedømmer kvaliteten på elementene og setter poeng for de fem programkomponentene.
*Kontroller: En kontroller sitter i teknisk panel sammen med to spesialister. De vurderer vanskelighetsgrad på elementer og sjekker at hoppene er fullendt rotert.

Har du lyst til å bli dommer? NSF holder kurs stort sett hver sesong. Ta kontakt her

KA podie forside.png

Første gang Kari-Anne dømte parløp i et mesterskap var under Four Continents, Osaka 2013.

KA podie.png

ISU-kontoller under Ungdoms-OL i 2012

KA colorado.png

"Noen ganger er vi så heldige at vi rekker å være turister under oppdrag". Her i Colorado Springs, USA.

Lerøy Statnett Fila Fuel of Norway ABUS Sparebanken Øst Sparebankstiftelsen DNB