Resultater 

Fotogalleri

Velkommen!

Deltakere

Presseinfo

Billetter

Togtider

Akkreditering

VM-komiteen

Kan allrounderne true spesialistene?

Mesterskapsrekorder

Medaljevinnere i sprint-VM

Medalje-statistikk

Banerekorder i Vikingskipet

Norske verdensmestere gjennom tidene

Tilbakeblikk på sprint-VM

Webredaktør:
Gunnar Nygård

I verdensmesterskap på skøyter for menn har vi 37 norske verdensmesterskap på skøyter allround, 2 verdensmesterskap i sprint og 6 verdensmesterskap på enkeltdistanser siden 1898.
 
For 100 år siden kom skreddersønnen Peder Østlund i triumf tilbake til Trondheim, etter å ha blitt verdensmester på skøyter i Davos. Verdensmestere var ikke daglig kost i Norge den gang. Bortsett fra Wilhelm Henie (Sonjas far, som fikk en tittel i et sykkelmesterskap noen år før), var Østlund Norges aller første verdensmester, uansett disiplin, i 1898 i Davos. Han gjentok triumfen i Berlin året etter, og er ellers kjent for å ha satt 10 verdensrekorder på 500 meter. Den beste var 45,2 satt i Davos 10. februar 1900.
 
I Kristiania 1900 ble det også norsk seier. Da vant Edvard Engelsaas fra Trondheim skøyteklubb. I 1904 var det igjen Kristiania som var vertskap for verdensmesterskapet, og dette ble en underlig konkurranse. Den legendariske Peter Sinnerud vant, men han ble diskvalifisert senere for beskyldninger om å være proff. I stedet ble Sigurd Mathiesen utropt til vinner.

I 1908 arrangerte Davos nok et fantastisk mesterskap, og her slo den senere norske og internasjonale skøytekongen Oscar Mathisen (t.h.)  igjennom og ble verdensmester. Han vokste opp i Vika i Kristiania som den yngste av sju søsken.

Fire ganger til - 1909, 1912, 1913 og 1914 - tok han den gjeveste tittelen og tre ganger skjedde dette på hjemmebane. I 1913 seiret han i Helsingfors. Men så kom krigen, og det ble ikke arrangert mesterskap på 7 år. I 1922 var Kristiania atter arrangør, og Harald Strøm som representerte Hortens skøyteklubb, vant.

Så fulgte noen lysende år for norsk skøytesport. Helsingfors fikk igjen mesterskapet i 1924 og Roald Larsen vant foran to finner. Larsen fulgte opp suksessen med 4 medaljer i det første vinterlekene som ble arrangert i Chamonix. To år senere tok Ivar Ballangrud fra Lunner sitt første av fire verdensmesterskap. Han tok gull i verdensmesterskap: 1926, 1932, 1936, 1938, men han stoppet ikke med det. Han erobret sølv i verdensmesterskap: 1928, 1929, 1930, 1935, og det ble bronse i verdensmesterskap: 1931, 1933, 1934. Dessuten deltok han og vant sølv på 10 000 meter i Lake Placid i 1932. I 1936 - OL i Berlin, Tyskland - vant Ballangrud hele fire medaljer, han tok med seg gull fra distansene 500, 5000 og 10 000 meter, samt en sølvmedalje på 1500 meter.
 
Bernt Evensen tok VM-gull allround 1927 og 34. Mesterskapet i 1927 gikk i Tampere, eller Tammerfors som den finske byen heter i dag. Ellers tok også Evensen flere medaljer i OL, hvorav den gjeveste var gull på 500 meter i 1928. Året 1930 var igjen Oslo vert for verdensmesterskapet, og Michael Staksrud fra Gran vant. Det samme gjentok seg både i 1935 og 1937, og begge gangene var mesterskapet i Oslo. Den siste store skøyteløper fra Hadeland var Hans Engnestangen, og han vant mesterskapet I Trondheim 1933. Foruten Engnestangen besto «hadelandstrioen» av Ivar Ballangrud og Michael Staksrud.
Da tradisjonen med verdensmesterskap på skøyter ble gjenopptatt i 1947, sto nok en gang Oslo som arrangør. Dette ble en nordisk triumf med finnen Lassi Parkkinen, på første plass med Sverre Farstad på andre og svensken Åke Seyffarth på tredje plass. Året etter arrangerte Helsingfors verdensmesterskapet med Odd Lundberg som mester. Senere fulgte tre gode Hjallis-år. Hjalmar Andersen vant i Eksilstuna 1950, Davos 1951 og på Hamar i 1952.
 
I 1957 vant Knut Johannesen - Kuppern – sitt første verdensmesterskap i Östersund, og sitt andre mesterskap tok han i Helsingfors 1964. I Oslo kom oslogutten Per Ivar Moe øverst på pallen under verdensmesterskapet i 1965. Tre år senere seiret Fred Anton Maier i Göteborg, mens Hamars egen Dag Fornæs slo til i Deventer i 1969, ja han klinte til med å ta tre mesterskap denne sesongen – VM, EM og NM.
 
Under VM i Inzell 1974 tok Sten Stensen fra Drammen gullet. I 1981 tok Norge de tre første plassene under VM i Oslo. Amund Sjøbrend som representerte Hamar idrettslag vant, Kay Stenshjemet ble nummer to mens Jan Egil Storholt kapret tredje plassen. Rolf Falk-Larsen tok gullmedaljen to år senere da også Oslo arrangerte mesterskapet.
 
Norges siste verdensmester på skøyter allround er Johann Olav Koss. Han vant i Innsbruck i 1990, gjentok triumfen i Heerenveen 1991 og triumferte nok en gang i 1994 i Göteborg.

Enkeltdistanser
Verdensmesterskap på enkeltdistanser har blitt arrangert siden 1996, og i 1997 i Warszawa vant Ådne Søndrål 1000 meter. Samme mann gikk seirende ut i Nagano i 2000, og i 2005 seiret Even Wetten i Inzell. På bronseplassen kom Petter Andersen. Ådne har også to verdensmesterskap på 1500 meter, i Calgary i 1998 og i Salt Lake City i 2001. Mester i 2005 var Rune Stordahl med Even Wetten på tredje plass.

Kvinnelige verdensmestere
I kvinnenes verdensmesterskap har ikke norske kvinner gjort det like bra som guttene. Det startet riktignok veldig fint med norsk mester i det første uoffisielle verdensmesterskapet som ble arrangert i Oslo. Mester ble østerrikske Liselotte Landbeck med Synnøve Lie på sølvplassen. Året etter sto igjen Oslo som vertsby, og Undis Blikken slo knockout på verdenseliten med Synnøve på bronseplassen. Også året etter - i Oslo – gjorde norske jenter det bra med Laila Schou Nilsen som gulljente. Nok en gang inntil Synnøve pallen med sølv.

Fra 1936 ble det avviklet offisielle verdensmesterskap for kvinner, og i Stockholm var Synnøve vår beste jente på en tredje plass. I 1937 på den fabelaktige skøyteisen i Davos slo Laila og Synnøve igjen knockout med å ta både første og andreplassen. Så sto atter Oslo som arrangør og Laila som vinner i 1937, og på tredjeplassen kom Synnøve. Men så er det slutt på kvinnelige norske topplasseringer i verdensmesterskap.

I 2007 går sprint-VM i Hamars storstue, Vikingskipet. Da har vi store forventninger til gode norske plasseringer, både på dame- og herresiden.