Gjennombruddet kom foran øynene på 90 000 russiske tilskuere på Dynamo stadion i Moskva. Der vant han 5000 meter i VM på skøyter i 1955. Dagen etter fulgte han verdensmesteren Sigge Ericsson til døra på 10 000 meteren. Sammenlagt ble han nummer 5. De to store sølvpokalene som vanket i premie, har den dag i dag en fremskutt plass i premiesamlingen hjemme i Ulsrudveien i Oslo.
Knut Johannesen er født i Hertug Skules gate på Kampen i Oslo, 6.november 1933. Han utdannet seg til snekker, senere tok han mesterbrevet som tømrer. Men i det meste av sitt yrkesaktive liv drev han bensinstasjon på Bøler i Oslo. Mandag 6.november 2023 fyller skøytekongen 90 år.
Han ville bli skøyteløper og i sin første konkurranse lånte han farens skøyter. Han meldte seg inn i ASK-Arbeidernes skøyteklubb. Han kom fra de jevne kår, men som idrettsmann nådde han større popularitet enn noen andre. Dette skyldes flere ting. En forklaring er hans åpne og enkle svar når journalistene spurte. Han gav alltid gode svar og var presis med oppmøte hos reporterne. Når han tapte var det ingen sure miner, han gikk aldri forbi journalistene slik noen gjør i dag. Og han ble en hverdagshelt, like populær på som utenfor arenaen.
Knut Johannesen ble i det daglige kjent som «Kuppern», et kjært oppnavn på en populær løper. Han ble Norges 4 de skøytekonge i rekken av Oscar Mathisen, Ivar Ballangrud og Hjalmar Andersen.
Knut Johannesen bor fortsatt i sitt sjølbygde hus i Ulsrudveien i Oslo. Han bygde huset i 1960, samme år som han kom hjem med olympisk gullmedalje i kofferten. Sammen med kona Anne Lise og barna bygde han her et trivelig hjem. Foran huset ligger en romslig hage.
I stua hjemme dekker premieskap en og en halv vegg. Her finnes 8 kongepokaler vunnet i like mange NM på skøyter. Det henger medaljer i alle valører fra de store internasjonale mesterskap. Her står Oscar-statuetten, Morgenbladets gullmedalje og Fearnleys olympiske ærespris. Til og med meny og bordplassering hos kongen etter OL i 1964 er å finne. I bokhyllen ved siden av premieskapet finnes hans to bøker «Fra Kampen til Squaw Valley» (1960) og «På n igjen» fra 1964.
Det var på langdistansene Knut Johannesen hadde sin store styrke. Der kom hans fysikk, kondisjon og teknikk til sin fulle rett. I perioden 1955-1961 var han ubeseiret i samløp på 10 000 meter. Han hadde evnen til å avgjøre jevne løp til sin fordel. Aller best trivdes han i angrepsposisjon. Disse egenskapene gjorde ham også til en mester som allroundløper.
Sitt første store internasjonale mesterskap tok Knut i 1957 da han ble verdensmester i Østersund i Sverige. Senere ble han europamester i både 1959 og 1960. Noe av det som huskes best fra hans karriere er hans olympiske gullmedalje på 10 000 meter i Squaw Valley i 1960. Etter et løp ingen til da har sett maken til, krysset han målstreken på den legendariske tiden 15.46.6.
I 1963 frontet han skøyterevolusjonen sammen med treneren Stein Johnson. Nye treningsmetoder gav tidene et kraftig puff nedover. Under landskampen Norge-Sovjetunionen på Bislett 26.januar 1963 avlivet Knut Johannesen Boris Sjilkovs 7.45.6 på 5000 meter. Den nye verdensrekorden blir 7.37.8.
I 1964 setter Knut Johannesen kronen på verket ved å bli olympisk mester på 5000 meter i Innsbruck og senere verdensmester i Helsingfors. I OL tapetserer Norge seierspallen på 5000 meter med Per Ivar Moe på sølv- og Fred Anton Maier på bronseplass.
Knut Johannesen tok 8 NM-gull, 2 EM-gull, 2 VM-gull og 2 OL-gull. Og til sammen 23 distanseseire i internasjonale mesterskap. Han deltok for Norge i 19 landskamper og var den suverene lagkaptein for landslaget i mange år. Han satte verdensrekorder på 3000 meter, 5000 meter, 10 000 meter og sammenlagt. Og han toppet Adelskalenderen.
Han hadde tillitsverv og oppdrag for Norges skøyteforbund. Han nedla et stort arbeid for kunstfrosne skøytebaner i Norge. Han bidro til opprettelsen av slike baner i både Larvik og Arendal. Og han jaktet på nye skøytetalenter. Han var derfor aktiv i foreningen «Morgendagens skøyte-ess». I 1991 innstiftet han «Kuppern-pokalen». Den deles ut til lovende juniorløpere på langdistansene og sammenlagt.
I 1964 ble han kåret til Norges beste idrettsutøver gjennom tidene. På plassene bakenfor kom Hjalmar Andersen og Laila Schou Nilsen.
På 80-årsdagen i 2013 fikk han egen statue utenfor Bislett stadion i Oslo.
Blant alle idrettslige og andre utmerkelser er det kanskje Kongens gull som rager høyest.
